I forrige film om agent 007 ble vi presentert for en Bond med bånd. Han var mer av en mann enn av et symbol, en mann som kunne både blø og gråte. «Skyfall» hadde en handling som lekte med den klassiske James Bond, men som samtidig hentet inspirasjon fra den langt mer moderne Batman og Jason Bourne. Det var en lettelse for dem som eventuelt hadde ventet 50 år og 23 filmer på en positiv overraskelse, men «Skyfall» fikk også mange til å lure på om konseptet James Bond tålte en revolusjon som denne. Etter tre års venting kan man på sett og vis konkludere med at James Bond slik vi kjente ham er død.

Jeg røper imidlertid ikke for mye om jeg forteller at «Spectre» konkluderer med et «Leve, James Bond!»

Den moderniserte Bond er selvrefererende og setter spørsmålstegn ved nettopp denne typen spesialagents relevans i en verden der teknologien kan utføre de tjenester man tidligere trengte en spion til å utføre. For å komme ut av det uten at tversoversløyfen kommer på skjeve, må den onde motparten få en hel, politisk og verdimessig søvndysset verden til å spille med. Skjønt problemstillingen er ikke så søkt som den kanskje kan høres. Om et tilstrekkelig antall stormakter legger vitale, sikkerhetsmessige oppgaver i multinasjonale selskapers hender, vil de demokratiske rettighetene i hver enkelt nasjon lide. I «Spectre» har prosessen riktignok fått en dose steroider slik det passer seg en actionthriller; Tittelen er også navnet på en hemmelig, internasjonal organisasjon som etterhvert sitter på et svimlende omfang informasjon om styre og stell verden over. Og de har neppe tenkt å bruke informasjonen til å gjøre gode gjerninger.

Takket være det presset M (Ralph Fiennes) har på seg om å legge ned MI6 etter at den kjepphøye Denbigh (Andrew Scott) er kommet inn som en sikkerhetstjenestenes fusjonsvisjonær, blir Bond (Daniel Craig) overlatt til seg selv når han blir nødt til å løse en gåte som er overlevert ham av en gammel, god bekjent. Ved lojal, om enn motvillig hjelp fra Q (Ben Wishaw) og Moneypenny (Naomie Harris) sporer han opp Madeleine Swann (Léa Seydoux), som han håper sitter med nøkkelen til et nokså komplekst og intrikat edderkoppnett av korrupsjon, maktsyke, griskhet og nedrighet. Det fører ham rett inn i hjertet av Spectre, og dessuten til Spectres unnvikende og tyranniske overhode Franz Oberhauser (Christoph Waltz).

Filmen kommer aldri opp på samme nivå av intensitet som de første minuttene, der James Bond rusler tilsynelatende bekymringsfritt rundt i Mexico City på De dødes dag mens gateparadene gynger til trommer og taktfaste rop; brått er helvetet løs, og en imponerende actionsekvens får pulsen opp på den gode, gamle måten, før Bond planter føttene midt i ondskapens arne.

Som man skjønner er Swann den klassiske Bond-pikens moderniserte utgave, mens Oberhauser har rollen som Bond-skurk. Og mens Bond-piken som seg hør og bør er blitt en mer elementær brikke i spillet om verdensherredømmet og dermed gjør betegnelsen Bond-pike enda mer flåsete enn den har vært før, er Bond-skurken denne gangen blitt en liten smule for mystisk. Christoph Waltz er en skuespiller som kan fremstå som nærmest bokstavelig talt drepende sjarmerende, skjønt her får regissør Sam Mendes mindre ut av ham enn man kunne håpet. Oberhauser er en referanse til fortiden og dette båndet er preget av ørlite for mye pop-psykologi og litt for lite ren og uforfalsket galskap til å kunne fungere optimalt. Det er dessuten en svakhet ved «Spectre» at den har for mange slike referanser til ting som er skjedd i tidligere Bond-filmer; det kludrer plottet til med tråder man ikke plukker opp hvis man ikke har handlingen i alle Craigs Bond-filmer klar i hodet.

Så etter 149 minutters actionthriller sitter man igjen med følelsen av at bare halve historien er fortalt. Det er likevel blitt 149 minutter til å la seg underholde av og ikke bare holde ut. Moderniseringen gjør genren godt. Og Daniel Craig holder fortet som den beste Bond.

Øyvor Dalan Vik skriver om film i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.