Analyseselskapet Ideas2evidence presenterte i dag resultatene fra sin utredning av økonomien i den norske filmbransjen.
Utredningen er gjort på oppdrag for Kulturdepartementet og ble fremlagt for kulturminister Thorhild Widvey under Den norske filmfestivalen i Haugseund.
Samtidig var filmbransjen invitert til å komme med innspill til regjeringens varslede filmmelding. Den er ventet en gang i 2015.
– Dvd-salget har kollapset
– Norsk film står overfor store utfordringer på økonomisiden. Det har vært en svikt på inntekssiden, ikke bare for norsk film, men for film generelt, sier daglig leder Jostein Ryssevik i Ideas2evidence.
Inntekssvikten handler i all hovedsak om svikt i dvd-salg, mens kinosalget har holdt seg stabilt og strømming fortsatt ikke gir store nok inntekter til å demme opp for tapet.
– Dvd-markedet har kollapset fullstendig, sier Ryssevik.
Resultatet er at tre av fire filmer norske filmer leverer negativ avkastning. Over halvparten av dem går med underskudd på mer enn 50 prosent, ifølge rapporten.
– Absolutt blåmandag
Arbeidet har pågått over seks måneder og har sett på økonomien i bransjen fra 2008 til 2012. Rapporten har fått navn etter Wam & Wennerød-filmen «Åpen fremtid», som ifølge daglig leder Jostein Ryssevik var den mest positive tittelen man kunne sette på utredningen.
– «Kunsten å tenke negativt», «Svart hav» og «Absolutt blåmandag» ble også diskutert, sa Ryssevik innlednigsvis.
Egenkapitalen og investorene forsvinner
Når tre av fire prosjekter går i underskudd, forsvinner også store deler av bransjens egenkapital. Og muligheten til å sikre eierandeler og potensiel avkastning i egne filmer.
– Produksjonsselskapene mangler midler til å investere i sine egne filmer, sier Ryssevik.
Lav avkastning og høy risiko er også dårlig nytt for Solberg-regjeringens ønske om å lokke flere private investorer til kultursektoren.
– De fleste filmprosjektene har så dramatisk risiko at ingen private investorer en gang vil snuse på det. Vi ser at man ikke kan erstatte de offentlige kronene med private kroner, sier Ryssevik.
Negativ spiral
Konsekvensen av inntekssvikten har vært en negativ spiral for flere deler av filmbransjen, ifølge Ryssevik. For produsentselskapene innebærer det blant annet at man risikerer å spare seg til fant.
– Man har kvittet seg med all kompetanse som ikke er filmkompetanse, sier Ryssvik-
Det innebærer at selskapene mangler advokater og økonomer i møte med en vanskelig overgangstid.
– De blir en svak forhandlingspart i en periode der det handler om å reforhandle avtaler med gamle distribusjonskanaler og å få gode avtaler med de nye, som Netflix, sier Ryssevik.
Paradoksal suksess
De dystre tallene kommer paradoksalt nok i en periode der norsk film på mange måter opplever en gullalder.
– Norsk film har vært i fremgang de siste årene og norsk film har vært i positiv vekst. Vi har en markedandel som nærmer seg målet fra 2007 om 25 prosent. Vi ser at norske filmer vinner priser og at norske filmskapere vinner internasjonale priser, sa Ryssevik under sin presentasjon.
Kan nå tre millioner besøk
Norskandelen av kinobesøkene har konstant ligget på over 20 prosent i årene 2008-2013, det dobbelte av gjennomsnittet på 70-, 80- og 90-tallet, ifølge Filmweb.
Ifølge Aftenposten kan 2014 bli året da norsk film når den forrige filmmeldingens mål om tre millioner kinobesøk på norske filmer i året.
Og slik DN skrev tidligere i sommer, har vi aldri sendt flere skuespillere og regissører til Hollywood.
Les saken her:
Tjener dårligere enn sine kolleger
– Rapporten viser at norsk filmbransje, til tross for betydelig vekst og økt interesse for norsk film det siste tiåret, likevel er økonomisk lite robust og svært fragmentert, skriver Kulturdepartementet i en pressemelding idag.
Totalbildet klart
Deler av bildet på økonomien i filmbransjen har allerede blitt beskrevet i DN i sommer.
Les hele saken her:
Tjener mindre tross norsk filmsuksess
Ideas2evidence leverte før sommeren en rapport som spesifikt tok for seg økonomien i produksjonselskapene, som utgjør kjernen i bransjen.
Vanskelig produsentøkonomi
Funnene da var delvis dystre, spesielt for spillefilmprodusentene. Blant hovedfunnene var:
- Synkende lønninger: Lønnskostnadene per ansatt har gått drastisk ned. Fra 667.000 kroner i 2009 til 354.000 i 2012.
- Lave resultatmarginer: I en bransje med 414 millioner kroner i omsetning i 2012, var det samlede resultatet for spillefilmproduksjonsselskapene på seks millioner.
- Marginalt utbytte: 58 norske produksjonsselskaper tok et utbytte på knappe 2,3 millioner kroner - tilsammen.
Les videre:
Må gjøre mer enn ett filmtriks
Kvitter seg med sjefen for søkekjempe
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.