På slutten av 1990-tallet innførte danskene et pensjonssystem som innebærer at all tjenestepensjon går inn på en konto, omtrent som pensjonskontoen nordmenn i dag har i Folketrygden.
På en såkalt individuell pensjonskonto (se faktaramme) settes det nå årlig inn rundt 10 prosent av hva danskene tjener. Til sammenligning har norske arbeidstakere bare krav på to prosent av lønn til tjenestepensjon. I tillegg til at de fleste får lite penger på kontoen, blir avkastningen dårlig når man bytter arbeidsgiver og pengene gjøres om til en fripolise.
Selv om Finans Norge ikke aktivt jobber for individuelle pensjonskonti, så er administrerende direktør Idar Kreutzer åpen for å finne løsninger for det, dersom partene i arbeidslivet ønsker det.
- Dersom partene i arbeidslivet ønsker individuelle pensjonskonti, vil finansnæringen i Norge gå i en dialog med partene og utvikle løsninger tilpasset det norske arbeidsmarkedet. Dette er en av flere muligheter for å håndtere jobbskifte fremover, og redusere omfanget av nye fripoliser, sier han. Kreutzer sier imidlertid at opprettelsen av en slik konto ikke vil løse problemet med de allerede eksisterende fripolisene.
– Det er til enhver tid 500.000 nordmenn mellom jobber. Det er bra at det er god omstilling i arbeidslivet, men konsekvensen er at de ansatte får en skog av fripoliser og pensjonskapitalbevis, sier Kreutzer.
Slik får du oversikten over pensjonen din
"Garantert dårligere pensjon"
Han sier omfanget av fripoliser nå nærmer seg 250 milliarder kroner.
– Flere og flere kommer til å ha store deler av pensjonspengene sine der, sier Kreutzer.
Han ønsker at Regjeringen setter ned et hurtigarbeidende utvalg som kan se på hvordan den store andelen fripoliser kan håndteres på en bedre måte enn i dagens system.
– Fripoliser gir garantert dårligere pensjon til de som eier dem. Det er i snitt tre prosent aksjeandel i forvaltningen av fripoliser. Mens staten selv gjennom Oljefondet sier 60 prosent aksjer er et riktig nivå på langsiktig sparing, sier Kreutzer.
Vil slippe årlig garanti
Finansnæringene har lenge bedt myndighetene om å lempe på de strenge kapitalkravene for fripoliser, slik at det blir slutt på å måtte gi en årlig rentegaranti, kun en sluttgaranti.
– Det er i gjennomsnitt 17 år til pensjonsalder for dem som har fripoliser. Da bør man kunne unngå å måtte gi årlig garanti, sier Kreutzer.
Finansdepartementet og Finanstilsynet har ikke firet en tomme på dette. De ønsker ikke at det skal tas noen risiko med nordmenns pensjonspenger, og argumentet for å forlange årlig rentegaranti, har vært at da kan fripolisene flyttes mellom selskapene.
– Flyttemarkedet har vært stengt i flere år, og vil bli det lenge, så det er ikke noe argument, sier Kreutzer.
Slik får du oversikten over pensjonen din
Se DNtv: Skikjørerens verste mareritt
