Under fjorårets møte i Verdens økonomiske forum (WEF) i den sveitsiske alpebyen Davos, vaklet banksjefer og andre næringslivsledere rundt i konferansekorridorene med et grått drag i ansiktet. I år er optimismen og selvtilliten i ferd med å vende tilbake.
– I fjor var næringslivslederne i sjokk, de var passive. Myndighetene hadde overtatt all handling. I år vil de være med å styre igjen, sier professor og WEF-grunnlegger Klaus Schwab til International Herald Tribune.
Staten
Ett av de største hindere på veien tilbake til normalen, er ifølge finanseliten de statlige reguleringene som ble innført under finanskrisen. Frykten er stor blant mange i dress om at reglene og forordningene som kom da situasjonen så som mørkest ut, er her for å bli.
– Jo før vi kommer ut av dette, jo bedre, sier sjefen i storbanken Barclays, Robert E. Diamond jr. til Newsweek. Han var for øvrig en av mange globale toppsjefer som holdt seg hjemme fra fjorårets møte og i stedet jobbet natt og dag med å ri av den finansielle stormen som slo inn over regnskaper og ordrebøker.
Nå er Diamond og hans kolleger i det absolutte toppsjikt av internasjonal finans, engstelige for at statens engasjement vil føre til økte kredittpriser, dempe økonomisk vekst og hindre etableringen av nye arbeidsplasser.
– Vi risikerer lavere vekst gjennom flere år dersom vi ikke gjør dette riktig, sier han.
– Stor strid
Tidsskriftet The Economist viser på lederplass til at den statlige andelen av det britiske bruttonasjonalproduktet har steget fra 37 prosent i 2000 til 52 prosent i 2010.
– En stor strid om staten er i emning, ifølge Economist, som hevder at den statlige pengebruken må kuttes dramatisk, for eksempel ved å si opp 10 prosent av alle offentlig ansatte og redusere pensjonsutbetalingene.
Ifølge den engelske sentralbanken har stater verden over brukt eller lovet bort svimlende 14 trillioner dollar for å få finanssystemet på beina igjen etter kollapsen i Lehman Brothers i september 2008.
Og det finnes dem som frykter at den gigantiske redningsaksjonen kan ha sendt uheldige signaler til de mest skruppelløse pengeplassererne. De vet at staten vil komme dem til unnsetning igjen, dersom en ny kollaps truer.
– Det rasjonelle svaret fra aktørene i markedet er å doble innsatsen. Dette kan gjøre framtidige kriser enda mer kostbare, skriver Piergiorgio Alessandri og Andrew Haldane i Bank of England ifølge Reuters.
Asia
Et annet slående fenomen ved årets Davos-møte, er den selvfølgelighet delegasjonene fra tradisjonelle utviklingsland fører seg med. Ifølge observatører krever land som India, Brasil og Kina langt mer plass enn tidligere – og det er ikke bare fordi delegasjonene er større.
At de nye økonomiske storaktøren krever en plass i solen, er kanskje ikke så rart. Mens finanskrisen feide beina under mange store selskaper og finanstopper i Europa og USA, ser asiatiske land ut til å gå klar av de verste rystelsene. Utviklingsland står allerede for mer enn halvparten av den samlede verdensøkonomi, og mange forventer at Asia vil lede an i oppussingen av internasjonal finans.
– Det blir vanskelig å kombinere Europas tungsinn med den relative optimismen som råder i Kina, sier Harvard-professor Niall Ferguson til International Herald Tribune i en kommentar til årets Davos-møte.
Kina er i år representert med den største delegasjonen til Davos noensinne, og også India har satt en mengde store navn på flyet til Sveits. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.