Indias sentralbanksjef, Raghuram Rajan, frykter konsekvensene for verdensøkonomien av rekordlav rente i industrilandene, skriver Dagens Nærinsgliv tirsdag.
Økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo (UiO) deler bekymringen.
- Lave renter driver prisene på andre verdipapirer og investeringsobjekter opp - til dels altfor høyt, sier Mehlum til DN.
- Et hjemlig eksempel er hvordan boligprisene drives opp av den lave renten. Når det er billig å finansiere kjøp, blir prisene deretter. Det gjelder alle aktiva rundt omkring i økonomien. Resultatet er at økonomien blir veldig sårbar, utdyper han.
- BAKGRUNN: Forutså finanskrisen - advarer på nytt
- Bidrar ikke til vekst
Økonomiprofessoren viser til at rentenivået er rekordlavt - og «kunstig lavt» - fordi sentralbanksjefene har et behov for å dra i gang hjulene i kjølvannet av finanskrisen i 2008.
- Tanken med de lave rentene er at det skal investeres i produktiv kapital. Det som gjerne skjer, er imidlertid at det heller investeres i verdipapirer. Og det bidrar ikke til vekst i økonomien, men bare i verdipapirprisene, mener økonomiprofessoren.
Han peker igjen på boligprisene her hjemme:
- Jeg sier ikke det er noe boble i Norge, men at det delvis er de lave rentene som gjør at boligprisene stiger. Samtidig er det også slik at lave renter kan føre til økt boligbygging. Det er den siste effekten sentralbanksjefene ønsker, og dette er dermed et eksempel på de mekanismer sentralbanker over hele verden sliter med, sier Mehlum.
- Grunn til å rope varsko
Indias sentralbanksjef er tidligere sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet (IMF), og kjent for å være én av dem som forutså finanskrisen. Nå advarer Rajan igjen mot at økonomien kan være på vei mot stupet.
Økonomiporfessor Mehlum vil ikke spekulere på om vi snart står overfor finanskrise eller ikke, men understreker at mye er opp til markedsaktørene.
- Det er all grunn til å rope varsko, slik at det unngås å havne i samme uføre som sist, sier økonomiprofessoren og fortsetter:
- Jeg regner jo med at både politikerne, sentralbanksjefene og finansmarkedsaktørene har lært en lekse. Samtidig er det noe med at de underliggende problemene i økonomien ikke er løst. Det gjelder særlig i USA, hvor etterspørselen fra vanlige folk står i ro fordi det ikke er noen inntektsøkning.
«En knivsegg»
Professor Jan Tore Klovland ved Norges Handelshøyskole (NHH) er enig i at det er noe som skurrer. Han viser til at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) er i ferd med å trappe ned støttekjøpene av rentepapirer gradvis.
- Sentralbankenes pumping av likviditet har vart veldig lenge. Det er spredt mye likviditet inn i markedene, og det påvirker aktivaprisene, fastslår Klovland og fortsetter:
- Problemet er utfasingen av politikken: Trapper man ned og setter opp rentene for fort, kan det føre til at aksjemarkeder og aktivapriser faller brått og vi får en nedgangskonjunktur. Gjør man det for sakte, kan det føre til prispress, inflasjon og overoppheting.
NHH-professoren mener sentralbankene balanserer på en knivsegg.
- Ingen vet helt hvordan historien vil ende. Det ligger i kortene at man ikke kommer ut av dette uten at det blir en reaksjon i markedene. Ikke nødvendigvis en stor krise som finanskrisen i 2008, men at man kanskje får en kraftig nedgang i verdenskonjunkturene, sier han.
Les også:
Optimismen tilbake i Asia
Verdens mest futuristiske flyplasser
Nær 1 av 5 her har over fire års høyere utdanning
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.