Stridens kjerne er hvorvidt Norge kan oppnå et varig unntak for kredittinstitusjonen Eksportfinans fra EUs nye kapitalkravdirektiv, som ellers vil redusere lånerammen for norske selskapers store engasjementer i utlandet drastisk.
Regjeringen har gjort det klart at den mener dette ikke er mulig – selv om flere EU-land har slike unntak for organisasjoner som utfører lignende oppdrag. I et svar til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité på mandag står finansminister Sigbjørn Johnsen fast på sitt.
Men i sitt åtte sider lange brev til kontrollkomiteen støtter finansministeren seg på en vurdering fra Finanstilsynet som synes å konkludere med at det hersker stor tvil rundt mulighetene for et unntak.
- Mulig å gjøre unntak
Dokumentet, som er datert 15. april 2011, har hittil vært unntatt offentlighet. Opposisjonen er imidlertid blitt innvilget innsyn i en delvis sladdet versjon, som også DN.no har kunnet lese. Her står det:
«Det (er) Finanstilsynets oppfatning at det basert på gjennomgangen (av nordiske institusjoner som kan sammenlignes med Eksportfinans, red. anm.) er mulig å gjøre unntak for Eksportfinans på grunnlag av den rollen selskapet har i finansieringen av norsk eksportnæring», heter det i tilsynets oppsummering.
Eksportfinans’ nordiske og europeiske søsterselskaper er organisert på til dels veldig forskjellige måter, noe finansministeren også fremhever som et argument mot et unntak. Johnsen nevner også at flere av dem er 100 prosent offentlig eid, mens 85 prosent av Eksportfinans eies av norske banker og 15 prosent av staten.
Men Finanstilsynet skriver i sin analyse at eierforhold ikke synes å være et kriterium for unntak. Det institusjonene har til felles er at de driver med skipsfinansiering eller med eksportfinansiering generelt.
«Dette tilsier etter tilsynets vurdering at gitt at en virksomhet understøtter særskilte samfunnsmessige behov, er muligheten for et unntak til stede», heter det.
Finanstilsynet legger imidlertid til at det er usikkert hvorvidt unntaket vil kunne anvendes på hele virksomheten til Eksportfinans slik selskapet drives i dag, blant annet fordi deler av virksomheten utøves i konkurranse med andre kommersielle aktører.
«Det antas (...) at omfanget av virksomhet som Eksportfinans driver i konkurranse med andre aktører vil kunne vanskeliggjøre et unntak», skriver tilsynet.
Utilstrekkelig informasjon
Finanstilsynet understreker imidlertid flere steder i det 32-sider lange dokumentet at det rett og slett ikke har vært mulig å finne frem til informasjon som ville tillatt å konkludere med en høyere grad av sikkerhet.
«Finanstilsynets vurdering av mulig generelt direktivunntak er beheftet med usikkerhet fordi tilsynet så langt ikke har kunnet fremskaffe informasjon om hvilke kriterier (Europa)kommisjonen legger til grunn i sin vurdering», heter det.
Dette er viktig informasjon, fordi et eventuelt unntak vil måtte vurderes i EØS-komiteen der Kommisjonen er representert, slik DN.no forklarte det i august. Og Finanstilsynet sier altså at det ikke er kommet til bunns i dette spørsmålet.
«Det er (...) vanskelig å si hvordan en anmodning om unntak for Eksportfinans vil bli vurdert», er derfor konklusjonen.
Les også: Norge kunne søkt om fritak
Interesseorganisasjoner som Norsk Industri har tidligere stilt seg tvilende til regjeringens tolkning av regelverket og reagert sterkt på at regjeringen har avvist å søke om et fritak. I sitt brev til regjeringen forrige måned spør også kontrollkomiteen om det er «juridisk konsensus» rundt spørsmålet om et mulig unntak.
Les også: Tviler på om Johnsen tolker EØS-avtalen riktig og Kontrollkomiteen gransker regjeringen
Opposisjonen ikke tilfreds
Kontrollkomiteens og Høyres Per-Kristian Foss er ikke tilfreds med finansministerens svar.
- Jeg syns fortsatt at regjeringen gir et altfor sterkt inntrykk av at det ikke er muligheter for unntak. Brevet fra Finanstilsynet vitner om tvil i flere av tolkningene, og Finanstilsynet sier også at deres konklusjon kan endres, avhengig av svaret de får på en henvendelse til Kommisjonen og European External Action Service, det nye organet som ble opprettet etter finanskrisen, sier han til DN.no.
- Jeg mener det er god grunn til å si at Finanstilsynets utredning ikke gir grunnlag for den bastante holdning Finansdepartementet gir uttrykk for – at det ikke var rom for et mulig unntak.
Hittil har DnB Nor og Nordea, som er Eksportfinans' hovedeiere, stilt seg avventende til en eventuell oppkapitalisering.
Dessuten påpeker Foss at regjeringens foretrukne løsning for Eksportfinans – en oppkapitalisering av selskapet – ifølge Finanstilsynet kan vise seg å være utilstrekkelig.
«Isolert sett vil selv en betydelig oppkapitalisering kunne krev store reduksjoner både i lånestørrelser og bruk av lånegarantier fra de største eierbankene», skriver tilsynet i sin vurdering.
Foss sier det er høyst sannsynlig at kontrollkomiteen vil sende et nytt brev til finansministeren der den ber om ytterligere forkl#229er. Hvis kontrollkomiteen ikke er fornøyd med regjeringens endelige svar, kan et mindretall av fire komiteens 11 representanter bestemme å åpne en kontrollsak mot regjeringen med åpne høringer.
Les mer:
Garanterer eksportbedriftene gode lån (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.