Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen sendte mandag brev til finansminister Siv Jensen der han foreslår en rekke tiltak for å bremse boliglånsveksten.
Blant annet vil han stramme inn praktiseringen av det såkalte 15-prosentkravet. Hvis Baltzersens forslag blir gjennomført vil retningslinjen om maksimal belåningsgrad på 85 prosent, fastsettes i forskrift, noe som gir bankene minde rom for skjønn enn i dag.
- Ved vårt forslag til forskrift vil det være en rettsregel som bankene må forholde seg til i behandlingen av enkeltsaker, og som kan utløse sanksjoner ved regelbrudd, sier Baltzersen til DN.
Han viser til at Finanstilsynet allerede for et år siden vurderte å erstatte retningslinjene med en forskrift, men at tilsynet da konkluderte med at det ikke ville anbefale det. Nå er situasjonen en annen.
Ser økt risiko
- Situasjonen har imidlertid endret seg vesentlig det siste året. Da Finanstilsynet vurderte dette for et år siden hadde vi en situasjon hvor boligmarkedet hadde kjølt seg ned, der boligprisveksten gjennom 2013 hadde falt, sier Baltzersen.
- Nå ser vi at boligprisveksten har skutt fart og at veksten i husholdningsgjelden har holdt seg stabilt over inntektsveksten. Vi ser en fare for at dette kan fortsette ennå noe tid, drevet av lav rente, lav boligbeskatning og lett tilgang på kreditt. I lys av utviklingen vi har bak oss, og risikoen for at den sterke gjelds- og boligprisveksten kan fortsette med økt risiko for finansiell ustabilitet, mener vi det nå er riktig å innføre en forskrift, legger han til.
Finanstilsynsdirektøren mener tiltakene han anbefaler, vil bremse veksten i gjeld og boligpriser, men at han ikke vil klare å stanse veksten.
Lav boligskatt
- Den veksten vi ser i boligpriser og gjeld er etter vår vurdering etterspørselsdrevet. Det er blant annet lav rente, lav boligbeskatning, høy inntektsvekst og noen demografiske forhold som bidrar. En etterspørselsdrevet oppgang er ikke mulig å stanse med tiltak som retter seg mot tilbudet av kreditt. Men tiltakene kan bremse veksten, slik at den blir lavere enn den ellers ville vært og redusere risikoen for at det bygger seg opp finansielle ubalanser, sier Baltzersen.
Ville det vært en fordel, slik du ser det, om Norges Bank lar være å senke renten denne uken?
- Det har jeg ikke synspunkter på. Det er Norges Bank som fastsetter renten.
- Ville det vært en fordel om skatten på bolig ble økt?
- Vi peker på at lav boligbeskatning bidrar til den sterke etterspørselen etter bolig og lån. Det er et politikkområde som ikke ligger under Finanstilsynets ansvarsområde. Både pengepolitikk og beskatning skal vurderes på et bredere grunnlag enn de hensynene Finanstilsynet er satt til å ivareta. Vi nøyer oss med å peke på at dette er viktige drivkrefter i låne- og eiendomsmarkedet, sier Baltzersen.
Etterlyste fleksibilitet
Frp-leder Siv Jensen gikk før valget inn for å fjerne 15-prosentkravet. For ett år siden, etter at Jensen var blitt finansminister, sendte hun brev til Finanstisynet, der hun understreket at 15-prosentkravet skulle tolkes fleksibelt. Nå foreslår altså Baltzersen å redusere bankenes rom for tolkning.
Tidligere denne måneden sendte Jensen et nytt brev til Finanstilsynet, der hun uttrykker bekymring for gjelds- og boligprisveksten og hvor hun ber om forslag til tiltak. Tiltakene Baltzersen nå kommer med, er svar på dette.
I et intervju med DN sa statssekretær i Finansdepartementet, Jon Gunnar Pedersen (H), at han ikke trodde det er praktiseringen av 15-prosentkravet som er årsak til at boligprisene har skutt fart. Samtidig understreket han at Finansdepartementet ikke var ute etter tiltak som hindrer kredittverdige husholdninger å få lån .
- Vi har ingen ambisjoner om å finstyre individuelle kredittvurderinger, sa Pedersen til DN da.
Nå foreslår tilsynet tiltak som begrenser bankenes rammer for individuelle kredittvurderinger. Baltzersen avviser imidlertid at forslagene han kommer med er i strid med hva Finansdepartementet bad om.
- Vi ble bedt om å vurdere tiltak og eventuelt foreslå konkrete tiltak. Det har vi nå gjort. Oppdraget begrenset ikke hva Finanstilsynet kunne foreslå, sier Baltzersen.
Finansminister Siv Jensen skal sende forslagene på høring med seks ukers frist.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.