Britiske hodejegere gjør en dårlig jobb. De bør lete like intenst blant damer som blant menn, uansett hvilke egenskaper de er på jakt etter.
Helena Morrissey (47) slår håndflaten i bordet i styrerommet til Newton Investment Management i London. Utenfor er det utsikt mot skyskrapere, Themsen og London Eye.
– Etter min oppfatning er evner og potensial jevnt fordelt mellom kjønnene. Det innebærer at kvinner utgjør halvparten av talentene, men de rekrutteres ikke til styrevervene, fortsetter hun.
Ble forbigått
Morrissey er kåret til Londons mest innflytelsesrike finans-kvinne, og gir statsminister David Cameron råd i likestillingsspørsmål. Som konsernsjef for selskapet Newton Investment Management forvalter hun verdier for 50,9 milliarder pund og leder over 400 ansatte. På hjemmebane har hun ni barn i alderen fire til 21 år.
– Jeg krever å bli trodd når jeg sier at det er mulig å kombinere et hektisk familieliv og en toppjobb i finansbransjen. Ikke minst innen fondsforvaltning, sier Morrissey.
Etter studier ved Cambridge University startet Morrissey finanskarrieren som analytiker i Schroders Investment Management på begynnelsen av 1990-tallet. Da hun kom tilbake på jobb etter en seks uker lang fødselspermisjon var hun blitt forbigått av en mannlig kollega.
– Jeg var 25 år gammel og lurte på hva jeg hadde gjort galt siden jeg ikke ble forfremmet. Sjefen begrunnet det hele med at han tvilte på mine karriereambisjoner siden jeg hadde valgt å få barn, sier Morrissey.
Hun sluttet jobben på dagen og begynte som fondsforvalter i Newton Investment Management. I 2001 ble hun utnevnt til konsernsjef for selskapet. I 2010 etablerte hun organisasjonen 30 Precent Club, et initiativ som har til hensikt å skape en jevnere kjønnsbalanse i britiske styrer. Målsetningen er, som navnet tilsier, å øke kvinneandelen i styrene til 30 prosent innen 2015.
– Jeg hadde lenge irritert meg over den beskjedne andelen kvinner med styreverv i næringslivet. Flere kvinner må inn i styrerommene hvor beslutningene fattes. Det er her de har størst muligheter til å forme og utvikle bedriften, sier Morrissey.
Siden oppstarten av 30 Precent Club har Morrissey overtalt styreledere i over 20 bedrifter til å øke kvinneandelen i styrene til 30 prosent. Halvparten av selskapene er å finne på FTSE100-listen over Storbritannias mest verdifulle selskaper. Organisasjonen støttes av 69 næringslivsstopper. På listen står blant annet Richard Grobble i Goldman Sachs, Sir Win Bischoff i Lloyds Banking Group og Douglas Flint i HSBC.
– De mest fruktbare diskusjonene om likestilling har jeg faktisk hatt med mannlige toppsjefer som har høyt utdannede døtre. De bekymrer seg for at døtrene deres skal møte hindrene de selv har vært med på å sette opp, sier hun.
Motstander av styrekvotering
Selv om flere storbanker har fulgt oppfordringen om en høyere kvinneandel, har Morrissey en tøff jobb foran seg. Andelen kvinner med verv i Storbritannias største selskaper var på 19 prosent i oktober. Utviklingen bekymrer næringsminister Vince Cable, som har oppfordret syv bedrifter på FTSE100-listen om å få en bedre kjønnsbalanse i styrene sine.
– Vi har et langt stykke igjen. For å oppnå en kvinneandel på 30 prosent på FTSE100-listen trenger vi cirka 200 flere kvinner inn i styrene, sier Morrissey.
Styrekvoteringen er i ferd med å spre seg til en rekke land i Europa. Norge innførte styrekvotering i 2002. Som følge av loven har kvinneandelen i styrene i de børsnoterte selskapene økt fra cirka fem til 40 prosent på ti år. Spania var først ute med å kopiere den norske kvoteringsloven i 2007, etterfulgt av Island i 2010. I 2011 ble nye kvoteringslover vedtatt i Frankrike, Nederland og Belgia. Også i EU har kvoteringsspørsmålet blitt et hett tema. I november vedtok parlamentet i Strasbourg – med 459 mot 148 stemmer – et forslag fra justiskommissær Viviane Reding om å kreve at minst 40 prosent av styremedlemmene fra år 2020 av må være kvinner. Bedrifter som ikke oppfyller kravet, kan bli ilagt bøter. Morrissey er motstander av styrekvotering, og har jobbet hardt mot at EUs forslag skulle få gjennomslag.
– Norge har skal ha skryt for å sette temaet på den globale agendaen, men jeg er personlig motstander av ordningen. Kvotering bidrar dessverre til å holde liv i mistanken om at damer sniker seg urettmessig frem i køen. Veien til ondartet hvisking blant de ansatte er kort. Når folk tror at du fikk jobben fordi du er kvinne er det noe som ikke stemmer, sier Morrissey.
Hånden smelles på nytt i bordflaten.
– Jeg er usikker på hvilken reell effekt styrekvotering har. Selv om andelen kvinner i norske styrer er høy, er fortsatt bare to prosent av alle topplederne i norske børsnoterte selskaper kvinner. Jeg vil at kvinner skal vurderes etter deres kvalifikasjoner og meritter. De skal ikke rekrutteres i egenskap av å oppfylle bedriftens likestillingspolitikk.
– Menn som sitter med makt velger gjerne andre menn med samme bakgrunn til maktposisjoner. Hvordan skal vi unngå at kvinner kvoteres bort fra styrerommene?
– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror ikke løsningen er å dytte ukvalifiserte kvinner frem i køen i kvoteringens navn. Derimot har jeg stor tro på mer fleksible ordninger på arbeidsplassen. Kvinner må i perioder kunne jobbe deltid eller hjemmefra uten å bli forbigått. Det må også bli enklere og billigere å få barnepass, sier Morrissey.
Har hjemmepappa
I Norge hender det fortsatt at karrierekvinner blir beskrevet som Tårnfrid-klisjeer med høye hæler og mobiltelefoner. De sliter av navlestrengen etter fødselen, og haster på jobb for å ivareta aksjeporteføljen. Morrissey sier hun hverken ser på seg selv som en kynisk karrierekvinne eller en supermamma.
– Det er umulig å få til alt. Jeg har lært meg å leve med de valgene jeg har tatt, sier hun.
For å få familiepuslespillet til å gå opp, har Morrisseys ektemann Richard sluttet i jobben som finansjournalist for å være hjemme med barna.
– Han konverterte til buddhisme for noen år siden og bruker mye av tiden sin på å meditere. Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å finne den samme harmonien i hverdagen, sier Morrissey.
I tillegg har alle ungene hatt en og samme barnepike, som hjelper til med matlaging, barnepass, henting og bringing. Familien bor i en fireromsleilighet i Notting Hill. Helgene tilbringes ofte i et hus på landsbygda hvor det er mer boltreplass.
– Planleggingen av uken ligner en krigsoperasjon. Vi skriver alle aktiviteter opp på en tavle, og bruker flere dager på å få programmet til å gå opp. Som regel er det noe vi ikke rekker. Ofte skjer det også uforutsette hendelser, som når poden ved frokostbordet stolt forteller at han skal være utkledd som Peter Pan samme dag, og vi ikke har fikset kostyme. Da gjelder det å improvisere, sier Morrissey.
Hun drar fra jobben klokken 17.00 hver dag for å spise med familien. Etter middag følger hun utviklingen på New York-børsen via mobiltelefonen.
– Det hender barna mine gjemmer telefonen min, ler Morrissey.
– Tror du barna dine vil ta samme karrierevalg som deg?
– Det er jeg usikker på. Da jeg spurte sønnen min hva han ville bli når han ble stor, svarte han at han ville bli hjemmepappa. Jeg ba ham finne seg en karrieredrevet kone.
<b>Nye pensjonsregler kan gi deg kjempepensjon</b>
<b>Oljetopp kårer Statoil til versting</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.