Nok en dag preges europeiske finansmarkeder av mye uro: Frykt for bankkrise i Spania, meldinger fra Kypros om behov for krisehjelp, usikkerhet rundt nyvalget i Hellas, investorer som flykter til trygge havner og banker som er tilbakeholdne med å låne ut penger til hverandre.

Selv om vi så langt har vært skjermet for mye av uroen her hjemme, advarer sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mot å anta at vi ikke kommer til å merke konsekvensene.

- Vi kan ikke tro vi er fullstendig immune mot det som skjer i Europa, sier Mork til DN.no.

Ifølge Mork kan økonomisk krise i eurosonen gi norske banker problemer med tilgang på ny kapital, noe som vil få konsekvenser for næringslivet.

- Nå er det stor bekymring omkring spanske banker og kypriotiske banker. Sånne ting har det med å spre seg, påpeker han.

Les mer: Frykter fullstendig sammenbrudd

Allerede dyrere
For bankene er det allerede blitt dyrere å hente inn finansiering i markedet - såkalt funding, fastslår kredittsjef Pål Ringholm i Swedbank First Securities.

- Vi ser av transaksjoner som ble gjort i forrige uke at det er blitt dyrere for norske banker å låne penger i det norske markedet. Bankenes innlånskostnader har igjen økt, sier Ringholm til DN.no.

I tillegg til oppgang i de såkalte kredittmarginene, som er risikopåslaget bankene må betale over pengemarkedsrenten, har også selve pengemarkedsrenten steget de siste dagene.

Årsaken er uroen i Europa.

- Definitivt. Det er klart at vi har store banker i Norge som av og til må hente penger i det utlandske markedet. Ergo: når det bli dyrere å hente råvarer i utlandet, blir prisen etterhvert den samme eller ganske lik her i Norge, sier Ringholm.

- Smitter ut i mot bedrifter
Ifølge kredittsjefen må en stor norsk sparebank nå betale et påslag på rundt to prosentpoeng over pengemarkedsrenten for å hente inn funding i fem år. Samtidig har pengemarkedsrenten steget åtte basispunkter siden fredag til 2,41 prosent mandag.

Det betyr at banken må betale 4,40 prosent rente for et slikt lån - noe som er rundt ett prosentpoeng over for eksempel de rimeligste boliglånsrentene som bankene tilbyr.

Og i første omgang er det bedriftene som får merke smitten fra Europa. For boliglån er bankenes finansiering noe annerledes, samtidig som det er sterk konkurranse mellom de rundt 130 bankene i Norge.

- Det smitter spesielt ut til bedrifter. Der har bankene beviselig større handlingsrom til å re-prise de enkelte lånene, sier Ringholm.

- Bør forberede oss
Administrerende direktør Arne Hyttnes i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er imidlertid ikke bekymret for utviklingen. Han peker på at den norske økonomien har klart seg «forbausende bra» den siste tiden.

Hyttnes tror ikke norsk økonomi og næringslivet vil lide i nærmeste fremtid.

- Men vi burde benyttet det at det nå går så bra for norsk økonomi til å forberede oss til at økonomien går dårligere. Det skjer nemlig ikke i samme grad, og vi ser nå et dyrt lønnsoppgjør, sier Hyttnes til DN.no.

- Fastlands-Norge blir følgelig mindre konkurransedyktig, og vi ser at gjelden blant husholdningene er forsatt stigende på et høyt nivå. Det bygges således opp en enda større oljeavhengighet og en risiko når økonomien svinger, og det kommer den til å gjøre, tilføyer han.

Godt rustet
Et scenario likt det vi så på bankenes funding-side under finanskrisen er ikke er aktuelt å snakke om idag, ifølge Hyttnes. I den forbindelse peker han på at et slikt scenario forutsetter at de internasjonale markedene kollapser fullstendig, samt at bankene nå er bedre forberedt enn de var den gangen.

- På kvartalspresentasjonene nå ser en at bankene er godt rustet for nok så mange måneder med likviditetstørke, sier han.

- Det lar seg ikke stikke under stol at en har en nettoutlåning i utlandet på størrelsesorden 1150 milliarder kroner. Du er jo avhengig av at markedene over tid fungerer, hvis ikke blir det en likviditetstørke som blir krevende, avslutter Hyttnes.

Les mer: - Stor sannsynlighet for at det blir enda verre

<b>Bankene overrasket over Johnsen-utspill</b>

<b>Johnsen vil ha økt krisebuffer nå</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.