Norge bruker i dag 44 milliarder kroner mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier, og trenger stadig flere arbeidere innen helse.

- Vi trenger fornying. Det er ikke noe nytt, men det er kanskje viktigere enn noen gang, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Igår ettermiddag hadde hun samlet hele sin egen politiske ledelse og inviterte deltakere fra konkurransen ”Et smartere Norge”, som Dagensit.no arrangerte sommeren og høsten 2009. 90 planer ble sendt inn, og fem av disse fikk plass rundt ministerens bord.

Se video:

Store utfordringer
Aasrud er på jakt etter forbedringer i måten det offentlige jobber på, og fikk kanskje noen løsninger hun kan gå videre med igår.

- Det er mye papirer og store rom for feil, sier Nils Petter Nicolaysen, som ble ikke var blant de tre vinnerne av konkurransen, men ble plukket ut blant de innsendte av Fornyingdepartementet.

Les om konkurransen Et smartere Norge her: 90 planer for smartere Norge

Vinnerne:

1. Hun gjør Norge smartere

2. - Et forslag i Obamas ånd

3. Vil gi deg kontroll over helsemappen

Les flere saker om et Smartere Norge i vår seksjon om teamet.





Hans forslag er konkret og begrenset, men kan trolig godt på sitt område. Det kan trengs mange slike løsninger fremover. Aasrud viser til at Norge for tiden bruker 46 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier, og at vi på sikt må ned igjen. Samtidig står vi overfor en gigantisk helseutfordring når befolkningen blir eldre, som gjør det nødvendig å frigjøre arbeidskraft.

- Vi vil trolig trenge 120.000 flere årsverk innen helse og omsorg om 25 år, påpeker hun.

Nicolaysens forslag går ut på å lage nettløsninger i Altinn som gjør det mulig å få omregistrert biler direkte mens selger og kjøper er i samme rom, og gjerne også betale. Alternativet er gjerne at kjøper bruker en halv arbeidsdag på å reise til Statens vegvesen, og selger må leve med en usikkerhet inntil betalingen kommer. Dessuten vil dette spare mye i administrasjon, ved at brukerne gjør mesteparten av jobben.

Flere i jobb?
En del av de andre planene i konkurransen var langt mer omfattende, ikke minst forslaget fra Helge Blindheim i Microsoft om å gi brukerne selv kontroll over egne helseopplysninger.

- Det er flere som trenger en samlet innsats fra flere deler av helsetjenesten for å slippe å bli uføre og sykmeldte og havne i en situasjon der det er vanskelig å komme tilbake, sier Blindheim.

Problemet i dag er at datasystemene ikke takler sikker utveksling av data, så røntgenbilder ofte må sendes i taxi, og personvernhensyn hindrer tilgang mellom institusjoner. Blindheim mener brukeren selv bør kunne gi ulike leger tilgang til deres ”helsebankboks”, og at en slik plattform også kan gjøre det mulig for kronisk syke å rapportere inn mange rutinesjekker selv. Dette er problemstillinger Aasrud kjenner godt etter fire år i hele- og omsorgsdepartementet.

- Det er et potensiale i å få inn fortløpende informasjon fra kronikerne før det blir innleggelse, sier hun, tydelig interessert i muligheten for at pasienter skal kunne gjøre tester selv.

Blindheim mener pasienter kan få et bedre liv fordi mange i dag må reise langt for rutinetester, og testene kan dessuten gjøres oftere.

- Det vil gi mer tid til aktiv oppfølging, frigir sengeplasser og spesialister og de to milliardene kroner som hvert år brukes på pasienttrasnport kan vi gjøre et kutt i, sa Blindheim under møtet.

Ett-klikks CV
Aasrud fikk også høre om hvordan arbeidssøking kunne blitt enklere hvis man fikk opprettet et standard xml-basert cv-format, slik at folk slapp å stadig taste alt inn på nytt ved elektroniske søknader og CV-databaser, slik som Nav sin. I et slikt format vil skjemaet vite hva som er søkerens navn, hva som er erf#229 og utdanning, slik at arbeidsgiver enkelt kan sortere etter ønsket informasjon.

- Tenk så greit å motta 200 likt standardiserte CV-er, så du kan sile med en gang, på språkkunskap for eksempel, sier mannen bak planen, Haakon Meland Eriksen, som selv opplevde dette problemet som arbeidssøker.

Vil ikke akseptere
Aasrud viste også stor interesse for vinnerprosjektet i konkurransen, som går ut på å bruke mobiltelefoner til betaling av blant annet trikkebilletter, samt ”Din kanal”, en plan for å involvere befolkningen mer i beslutningsprosessene, og skape en kanal for å la de gode innspillene slippe til i beslutningsprosessene.

- Min viktigste rolle er å fokusere på at det digitale skal være førstevalget, og på at manuell saksbehandling koster mer, sier Aasrud. Hun mener de litt yngre ikke vil ikke akseptere at ting ikke kan gjøres digitalt.

- De vil ikke akseptere å bruke en halv dag på å omregistrere en bil, sier hun.

Hun viser også til at alle 10. klassinger nå må bruke sin elektroniske ID for å søke plass på videregående. Dette takler de veldig greit, og kommer dermed i gang med løsningen.

- Det gir en kjempebesparelse fremfor å få inn 60.000 manuelle søknader, men man får virkelig effekt når også søknadsbehandlingen skjer automatisk, sier hun.

Les også: Hvorfor svarer de alltid på feil spørsmål? (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.