Indonesias nyinnsatte president Joki «Jokowi» Widodo ønsker å modernisere og effektivisere landets maritime sektor. Indonesia består av over 18.000 øyer og eier noen av verdens største fiskeressurser. Ukontrollert rovfiske gjennom mange år har redusert bestanden.
Kontroversiell policy
De siste to månedene har indonesiske myndigheter tatt arrest i et titall fiskebåter og trålere fra blant annet Myanmar, Thailand, Vietnam og Malaysia. Etter at besetningen er arrestert har fangsten blitt beslaglagt, båtene strippet for utstyr og senket.
– Etter å ha fått en rettsordre fra lagmannsretten brukte vi dynamitt til å ødelegge og senke skipet, sier politigeneral Eko Hadi til Jakarta Post.
Ifølge indonesiske myndigheter er dette en advarsel til fiskebåteiere om at ulovlig fiske i indonesisk farvann ikke vil bli akseptert. I flere tiår har fiskebåter fra nabolandene forsynt seg fra områdene rundt de indonesiske øyene.
Når det er blitt tatt beslag i fiskebåter har mannskapet i verste fall blitt arrestert og deportert til hjemlandene – sammen med fiskebåtene.
«Utenlandske fiskefartøyer, deriblant thailandske, har ingen rett til å trenge seg inn i indonesisk farvann. Indonesia taper ikke mye på dette, da utenlandske fiskebåter forsyner seg fra hva indonesiske fiskebåter ikke klarer å fange», skriver Bangkok Post på lederplass.
Taper milliarder
Dette er argumentasjon som Indonesias nye president ikke aksepterer. Myndighetene sitter på dokumentasjon om at det i tiår er drevet omfattende rovfiske i indonesisk farvann. De fleste båtene kommer fra Vietnam, Thailand og Kina.
– Indonesia taper 300 billioner rupiah (182 mrd. kroner) årlig fra ulovlig fiske. Hver dag fisker rundt 5400 båter i indonesisk farvann. 90 prosent av disse fisker ulovlig, sa president «Jokowi» til Wall Street Journal nylig.
Andre anslag ligger langt lavere, på rundt 30 milliarder kroner i året. Ifølge presidenten er det landets fattigste som rammes hardest av det ulovlige fisket. Flere titall millioner indonesiere lever av havet og fiske.
– Regjeringen ønsker å markere seg internasjonalt, men først og fremst er dette rettet mot indonesierne. De ønsker å bli sett på som sterke nok til å beskytte den vanlige mannen, sier analytiker Paul Rowan til New York Times.
Antall båter i indonesisk farvann har falt kraftig de siste ukene etter senkningen av utenlandske fiskebåter startet, ifølge nyhetstidsskriftet Tempo.
– Vi kom over to fiskebåter med flagg fra Papua New Guinea i desember. Mannskapet på 62 var thailandske. De hadde 63 tonn med fisk og reker i fangsten, sa marineløytnant Eko Budimansyah på en pressekonferanse etter båtene ble senket.
Ny maritim agenda
Den nye indonesiske regjeringen er i ferd med å utarbeide en ny maritim agenda for landet. Målet er å få kontroll over ressursene i havet og utnytte disse bedre for å øke inntektene til fiskere og landet.
Oppgaven er satt til Susi Pudjiastuti. Hun har erklært krig.
– Dette er ikke en krig mellom land. Dette dreier seg om personer som stjeler fisken vår. Disse tyvene er forretningsfolk, sier hun til Jakarta Post.
49 åringen var et uventet valg som fiskeriminister. Den tatoverte, kjederøykende kvinnen fullførte aldri videregående skole, men har bygd opp flere selskaper som entreprenør. På tre måneder er hun blitt politisk kjendis i Indonesia.
– Dette er første gang på 33 år at jeg har en sjef. Jeg spurte presidenten om han innså at det å utpeke meg som statsråd ville være kontroversielt. Han sa at landet trenger en smågal person, sier hun i et intervju med Financial Times.
Senkningen av båtene er kontroversielt og mange mener dette er pr-stunt som ikke fører til høyere inntekter for fiskerne og deres familier.
– Å senke ulovlige fiskebåter burde være siste utvei og ikke den viktigste. Jeg er bekymret over hvordan dette blir oppfattet. Vi viser styrke, men unngår å se konsekvensene for fremtiden, sier jurist Frans Hendra Winarta til The Jakarta Globe.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.