Det opplyser UDI-sjef Frode Forfang.
Torsdag redegjør statsminister Erna Solberg for Stortinget om situasjonen i Middelhavet og den humanitære krisen i Syria og Irak. En rekke partier har tatt til orde for å øke antallet kvoteflyktninger fra Syria til 10.000 i løpet av de neste to årene - men statsministeren har vært skeptisk til dette.
Fra før er måltallet i år 2000, derav 1500 fra borgerkrigsrammede Syria.
UDI-sjef Frode Forfang sier til DN at en økning i antall kvoteflyktninger til 10.000 kan føre til et behov for flere asylmottalk.
- Norge kan trenge 25 til 30 nye asylmottak med flere kvoteflyktninger fra Syria, sier Forfang.
Han forklarer at hvis antall nyankomne asylsøkere holder seg på dagens nivå og antallet som bosettes i kommunene forblir det samme, vil det føre til en opphopning av asylsøkerne som i dag sitter i mottak.
Nå har Norge rundt 100 asylmottak. I tillegg til den løpende strømmen av asylsøkere som oppholder seg der mens deres søknader om beskyttelse vurderes, er det nå en «opphoping» på rundt 5100 personer som har fått sine ja til å bli i Norge, men som ennå ikke har kommet videre til bosetting i kommunene.
Flere fra Syria
Kvoteflyktningene har i praksis en prioritet fremfor individuelle eller familiegrupper som kommer til Norge på egen hånd og søker beskyttelse. Kvoteflyktningen blir i hovedsak plukket ut i flyktningleirer, og skal i prinsippet bosettes i kommunene direkte ved ankomst til Norge. Kvoteflyktningenes ventetid på bosetting er gjerne mens de oppholder seg i flyktningeleirer eller områdene de hentes til Norge fra, oppgir stabssjef Bjørn Holden i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).
Det er de individuelle asylsøkerne som havner i mottakene. Men UDIs Forfang regner altså med risiko for at flere kvoteflyktninger kan gi en «fortrengning» – slik at flere individuelle asylsøkere må oppholde seg i mottak lenger.
- Ja, det kan skje dersom kommunene ikke øker bosettingen, sier han.
Det er økning fra 1500 til 5000 syriske kvoteflyktninger uten at takten i bosettingen i kommunene endres som ligger bak Forfangs anslag om at det vil trenges 25 til 30 nye asylmottak i 2015 og 2016.
Tallene
Ifjor kom rundt 11.000 flyktninger til Norge – altså langt flere individuelle asylsøkere enn kvoteflyktningene. Rundt 8000 flyktninger med ja til å bli i Norge ble bosatt i norske kommuner. Ambisjonen i år er økning til 8300-8500, eller helst enda mer. Men hittil er ikke responsen fra kommunene på myndighetenes «purrebrev» om dette overveldende.
Kommunene som bosetter, får i størrelsesorden 600.000 kroner per person fra staten for å dekke merutgifter over en femårsperiode. Andre statlige tilskudd er også med i bildet – Husbankens boordninger, opplæring og så videre, oppgir IMDI. Kommuner har anført at reelle merutgifter er større – kanskje 740.000–750.000 kroner per person. Det er store variasjoner mellom kommuner.
Ifølge UDIs Forfang er kostnad ved å ha personer i asylmottak i størrelsesorden 100.000 kroner per person per år. Kraftig økte tall på personer til bosetting og eventuell fortrengning med større opphopning av individuelle søkere i asylmottak og lengre ventetid vil koste milliardbeløp, uten at UDI eller IMDI gir presise kalkyler.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.