Sverige har hatt bedre ordninger for asylsøkere enn de andre landene i Norden, og har ønsket flyktninger og asylsøkere velkommen. Men mellom august og november kom det over 110.000. Da satte regjeringen foten ned.
– Sverige sa de ville legge seg på et minimumsnivå i Europa, og det ser det ut som de faktisk gjør, sier Forfang til NTB. Han viser som eksempel til at muligheten for familiegjenforening blir kraftig innskrenket: 60 prosent vil ikke få familiegjenforening overhodet.
– La oss si at dette fører til færre ankomster til Sverige og at de avvikler grensekontrollen. Da er veien til Norge mer åpen igjen. Da vil Norge være mer sårbart, påpeker han.
– Vi vil aldri klare å ha en effektiv grensekontroll mellom Norge og Sverige, sier han.
– Vi har håndtert det
Forfang og hans kolleger i Utlendingsdirektoratet har hatt en krevende oppgave i høst med å finne husly til opptil 2.500 asylsøkere i uka. Nye mottak ble opprettet over natten. Etaten er nå i ferd med å hyre flere hundre nye ansatte for å behandle alle søknadene.
Til tross for kaotiske tilstander har den sindige UDI-direktøren sjelden brukt ordet krise.
– Det har vært en kriselignende situasjon, men vi har håndtert det og unngått at folk ikke har hatt tak over hodet. Vi hadde ikke akseptert at folk sover ute, sier han og roser både sin egen og andre etater.
Også regjeringen får godt skussmål. Den har vært på banen, mener han.
– Vi har fått vide fullmakter til å håndtere situasjonen.
Usikkert i 2016
Forfang er imidlertid langt fra sikker på at innstrammingstiltakene Stortinget har vedtatt i høst, vil hindre at det kommer et rekordhøyt antall asylsøkere også til sommeren.
Nytt regelverk, returer og arbeidet overfor Russland ser ut til å ha stoppet trafikken over Storskog. Mens regjeringspartiene Høyre og Frp mente Stortingets hastevedtak virket umiddelbart, holder Forfang fast ved at det var svenske grensekontroller som førte til at antall ankomster falt så kraftig ved inngangen til adventstiden.
Nok en gang understreker han usikkerheten ved hva 2016 vil bringe.
– Vi kan ikke belage oss på at EU kommer med tiltak eller at man får til en avtale med Tyrkia, sier han.
UDIs anslag over hvor mange som kan komme neste år, er vidt: Fra 10.000, til 100.000.
– Situasjonen er høyst usikker, sier Forfang, som før våren vil ha planer på plass for å kunne håndtere det høyeste tallet.
– Beredskap koster
Forfang frykter imidlertid at få ankomster gjennom vinteren gjør samfunnet mindre villig til å forberede seg. Han vil være mindre avhengig av hoteller og andre dyre akuttløsninger neste år.
Derfor diskuterer UDI med regjeringen om hvilken beredskap man skal ha.
– Vi må få aksept for at beredskap koster, sier UDI-direktøren.
Slik beredskap betyr ikke å ha ferdig oppredde senger til 100.000 personer. Blant tiltakene UDI vurderer, er å skaffe avtaler om tomter og brakker på lager, så man raskt kan rigge til nye mottak etter behov.
Han ønsker forståelse for at det er riktig å bruke penger på dette, selv om det skulle vise seg at UDI ikke får bruk for alle tiltakene.
Velger dårlige løsninger
UDI arbeider også med planer for brakkeleire som kan huse opptil 3.000 asylsøkere. Det har møtt motstand.
– Hvis du spør meg om brakkebyer er en god løsning, vil jeg svare nei med tre utropstegn bak. Men i valget mellom mange dårlige løsninger, er dette det minst dårlige når det kommer svært mange asylsøkere, sier han.
Les også:
Dette overrasket økonomene aller mest i 2015
NIH-forskerens eget treningsprogram for julen
Se DNtv: Hun er mer klimaoptimist enn noensinne
