Møtet mellom EUs justisministre mandag kveld endte dårligere enn pessimistene hadde fryktet.
Beslutninger om å fordele 160.000 flyktninger – og antallet øker med tusener hver uke – ble utsatt til et nytt møte i oktober. Det var ventet en vag resolusjon fra møtet.
I stedet kom det ingen uttalelse i det hele tatt.
- Vi har oppnådd en politisk enighet. Det er et viktig første skritt, men langt fra vi venter av solidaritet i Europa, sa Tysklands innenriksminister Thomas de Maizière.
- Alle er enige om å finne løsninger, men så strander det på oppløpssiden, sa justisminister Anders Anundsen, som deltok på møtet fordi Norge er en del av Schengen-samarbeidet.
Fordelingsstrid
Særlig Sentral- og østeuropeiske land som Polen, Tsjekkia og Ungarn stritter imot å ta pålagte kvoter av flyktninger.
Det var langt større enighet om mer langsiktige tiltak for å hindre større tilstrømning, som å opprette «hot spots», store registreringssentre for flyktninger i land som Italia og Hellas – og en mer aggressiv innsats mot menneskesmuglere.
Det umiddelbare problemet er de seks landene som har gjeninnført grensekontroll. Det viktigste er Tyskland, som til nå har vært den suverent største mottager av asylsøkere.
Risikoen nå er at asylsøkere hoper seg opp i andre land, og at krisen bare forverres frem til neste møte.
Bekymring
Det var bekymring på møtet for at flere kan følge, sier Anundsen.
- Det er viktig at en ikke her får en dominoeffekt.
Også Norge vurderer grensekontroll, etter at det kom 790 asylsøkere forrige uke.
- Mottakssystemet er presset. Vi er veldig nære det grensepunktet nå. Hvis det kommer vesentlig flere nå er det vanskelig å se hvordan vi skal håndtere situasjonen, sier justisminister Anders Anundsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.