Det lille Midtøsten-landet Libanon dras nå inn i politiske maktkampen mellom supermaktene i Midtøsten.
Som en reaksjon på at den Iran-støttede militsen Hizbollah har økt sin innflytelse i landet og libanesiske myndigheter ikke fordømte de iranske ambassadeangrepene tidligere i år, trakk Saudi-Arabia nylig tilbake støtte til landet tilsvarende omtrent 33 milliarder kroner.
Saudiske myndigheter hadde kjøpt franske våpen for denne verdien, og skulle etter planen gi disse til den libanesiske hæren – for å sørge for fortsatt motstand både mot Hizbollah-militsen og en mulig eskalering av krigen i Syria. De beholder nå våpnene selv.
- Vi stoppet ikke kjøpet. Men våpnene går nå til Saudi-Arabia, ikke til Hizbollah, sa Saudi-Arabias utenriksminister Adel al-Jubeir under pressekonferanse tidligere denne måneden.
Flyktningkrise
FNs menneskerettighetskommisjon anslår at omtrent 1,8 millioner flyktninger er i landet per desember 2015. Landet - som er omtrent på størrelse med Rogaland - har offisielt 6,2 millioner innbyggere.
Med andre ord er godt over en firedel av landets befolkning flyktninger ifølge IMF.
Norge brukte om lag 300 millioner kroner på bistand og humanitær hjelp til landet i 2015, som nå kan stå foran store politiske omveltninger. Norges ambassadør til Libanon, Lene Natasha Lind, tror ikke dette vil påvirke norske bistandsprosjekter.
- Politisk ustabilitet er ikke noe nytt i Libanon, men noe man har lært seg å leve med, sier hun til DN.
I tillegg til å kutte militær støtte har Saudi-Arabia de siste ukene offisielt stemplet Hizbollah som en terrororganisasjon og frarådet alle saudiarabere fra å reise til landet.
- Libanon har et politisk system som har gjort seg avhengig av utenlandsk innflytelse og av å opprettholde en viss maktbalanse for å overleve, og det vi ser nå er at Saudi-Arabia tilsynelatende og på en offentlig måte bryter ut av etablerte politiske forståelser, sier Lind.
- Veldig destabiliserende
Flyktningkrisen forsterker problemene landet allerede hadde med økende fattigdom og arbeidsledighet. Krisen legger også til ytterligere press på de allerede svake offentlige finansene og infrastrukturen i landet, og ifølge Det internasjonale valutafondet (IMF) er landets svake økonomiske vekst langt fra nok til å demme opp for disse effektene (se faktaboks nederst i saken).
- Flyktningestrømmen er en ytterligere destabiliserende faktor for Libanon. Økonomien lider veldig, og landet har nådd smertegrensen, sier Midtøsten-forsker forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI). Hun har jobbet tett med Libanon i flere år, og sitter i styret til Flyktninghjelpen.
Hun forklarer at Libanon har klart seg gjennom kriser før, men at det kan være anderledes denne gangen.
- Skal man klare å hjelpe Libanon og opprettholde det humanitære arbeidet må man hjelpe statsstrukturene. Dersom den libanesiske hæren mister disse pengene er det et veldig destabiliserende tegn. Norske bistandsprogrammer er avhengig av stabilitet i den libanesiske staten, sier Hellestveit.
Vanskelig å forutse
Den norske ambassadøren mener på sin side at Libanon ser ut til å klare seg gjennom denne krisen også.
- Det internasjonale samfunn er opptatt av å sikre Libanons stabilitet, og både ønsker å utvide støtten til de syriske flyktningene og forhindre at konfliktene i Midtøsten sprer seg til Libanon og andre naboland som Jordan og Tyrkia, sier Lind.
Men hun ser likevel muligheter for økt uro både i Libanon og ellers i regionen.
- Vi kan ikke spekulere for mye i fremtiden. Men det er klart at ytterligere negativ utvikling i regionen, både i Syria og Irak og maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia, kan påvirke Libanon.
Hizbollah-kontakt
Flere av Norges allierte, deriblant USA, EU og flere europeiske og arabiske land, har helt eller delvis stemplet Hizbollah som en terrororganisasjon. Norge har ikke gjort dette, og ønsker å gjennomføre humanitært bistandsarbeid uavhengig av hvilken gruppe som styrer landet.
- At man bor i et Hizbollah-kontrollert område betyr ikke at man ikke skal få hjelp, sier Lind.
Hun forteller at ambassaden og Norge har kontakt med Hizbollah ettersom gruppen er en del av Libanons regjering. Men hun avviser at norske bistandskroner kan havne i gruppens lommer, selv om Hizbollah skulle feste grepet ytterligere i landet.
- På grunn av den politiske situasjonen i landet så kanaliseres mye av vår humanitære bistand gjennom FN og norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Stat til stat-støtte har vi ikke i Libanon og vi støtter ingen politiske partier, sier ambassadøren.
Les også på DN.no:
Maner til maktkamp i Midtøsten
Pumper penger inn i våpen mens landet er i økonomisk ruin
Vil bygge terrornettverk og angripe Egypt-olje
Åpner for 44-milliarders missilsalg til Saudi-Arabia
Se DNTV:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.