Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er kostnadene så høye at enten må skattene opp eller velferdsordningene kuttes, meldte NRK onsdag kveld.
750 milliarder er nettokostnaden inkludert skattebidrag fra flyktningene som kommer seg i jobb. Det flyktningene selv bidrar med gjennom arbeid og skatteinnbetaling er med i regnestykket.
Frp-nestleder Per Sandberg advarer mot utviklingen.
– Det er svakeste i samfunnet i dag som vil måtte lide for de kuttene i velferd som må komme som et resultat av asylanttilstrømmingen, sier Sandberg til NRK.
Men det finnes alternativer til skatteøkning og velferdskutt, mener Frp-nestlederen.
– Det er å fremme en rekke innstrammingsforslag. Vi må vedta kun midlertidig opphold for dem som kommer til Norge, og stenge grensene, både den ytre grensen i Schengen, men også den indre grensen mot Sverige, sier Frp-nestlederen.
Ifølge fagsjef Dag Bærvahr i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI), er det i prinsippet mulig å sende flyktninger og migranter tilbake til nærmeste trygge land, for eksempel Sverige, etter utlendingslovens paragraf 32 d.
– Men i praksis er det Dublin-samarbeidet som har størst betydning i slike saker, sier Bærvahr til NTB.
– Sandberg viser sitt sanne ansikt
SVs representant i arbeids- og sosialkomiteen, Karin Andersen, mener Sandberg her viser sitt sanne ansikt når krigens ofre banker på døra.
– Dette er oppskriften på å sette grupper opp mot hverandre og nøre opp under det statsministeren advarte mot i sin redegjørelse, nemlig faren for høyreekstremisme, sier hun til NTB.
– Å gi krigsflyktningene skyld for velferdskutt er meningsløst og i så fall politisk villet fra Frp om det skjer, sier hun.
UDI antar at det med dagens takt kan komme 100.000 asylsøkere til Norge i resten av inneværende stortingsperiode. Om man regner inn en avslagsprosent på 25 og familiegjenforening vil nettotallet blir omkring 127.500 personer.
– Folk må bevisstgjøres
Forskningsleder Erling Holmøy i SSB sier det er viktig å bevisstgjøre folk på at snillhet koster
– På lang sikt har man ikke noe valg. Man må øke skattene eller skjære ned på offentlige utgifter. Det vi har i oljefondet er ikke nok, sier Holmøy.
Han mener summen på 750 milliarder i langtidskostnader er et realistisk tall.
– Det er viktig at dette tallet kommer fram, sier Holmøy.
Han forklarer at bakgrunnen for at det blir så dyrt er at flyktningene som kommer nå, vil jobbe relativt lite. Etter opphold på ti år eller mer i Norge er det bare litt over halvparten av asylsøkerne som har kommet i arbeid og betaler skatt. For syrere vil det trolig være enda vanskeligere å få jobb, ettersom svært få av dem har høyere utdanning.
Tall fra Verdensbanken fra før krigen i Syria brøt ut viser at kun 4 prosent av befolkningen hadde høyskoleutdanning. Det er mye lavere enn andre land i regionen, som Irak og Iran.
Slår alarm
Torsdag ble det kjent at Sverige slår alarm om akutt asylsituasjon. Landet venter opp mot 360.000 asylsøkere i løpet av 2015 og 2016.
- Den nåværende flyktningsituasjonen mangler sidestykke i moderne tid, sier direktøren Migrationsverket.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
