Dette er et lite utdrag av en omfattende reportasje i DN Lørdag som tar for seg overføring av familieselskaper mellom generasjonene.
Frykt for nye arveregler har gjort barnehagebarn til mangemillionærer de siste årene, skriver Dagens Næringsliv.
Det har de rikeste familiene i Norge spart milioner på.
Onkel Sverre
Sverre E. Koch (60) river av et ark og legger det på møtebordet foran seg. Så tegner han en rett strek og markerer tall nedover linjen. Han er rå på å tegne og skrive opp ned. Partneren i advokatfirmaet Thommessen er en av Norges fremste advokater innen skatterett.
Skreddersøm, kaller han rådgivningen i generasjonsskifter. Den kan gå over flere måneder. Så tett er han på klientene sine, at noen kaller ham «onkel Sverre».
- Jeg sier at dette generasjonsskiftet er vellykket, ikke hvis vi har gjort det billig i arveavgift og skatt, men hvis dere etterpå fortsatt kan gå i familieselskaper og ha det hyggelig, sier han.
- Det krever mye tid?
- Mest psykologi. Og empati. Noen fedre og mødre er veldig dominerende. Noen synes det hele er veldig ekkelt. De blir tvunget til å tenke på ting de egentlig ikke vil tenke på.
Det er viktig at søsken opplever at de blir likebehandlet, selv om det er bare én som overtar familiebedriften. At den i morgen kan selges for 40 millioner kroner, er ikke det samme som å overta 40 millioner kroner i kontanter.
- Det kan komme noe som heter finanskrise. Da har den som har fått landstedet til seks millioner kroner, kanskje fått en bedre og enklere løsning, sier Koch.
I avtalen tar han alltid med at selskapet skal, om mulig, betale et utbytte til formuesskatt.
- Mor og far skal ikke si at dukker du ikke opp til familieselskaper tre ganger i siste kvartal, må du ta opp lån for å betale formuesskatten. Avtalene skal også beskytte barn mot gærne foreldre, sier Koch.
Arver ansvaret
Ifølge DN har brødrene Joakim, Marius og Petter Varner overført cirka 65 prosent av Varner Gruppen til sine seks mindreårige barn.
Også Trygve Hegnar, Johan H. Andresen og Jens Ulltveit- Moe har overført arv til små barn.
I andre familier er det lederskapet i familiebedriften som går i arv.
Christian Lykke fikk valget da han var 25 år, og nå leder Bunnpris-arvingen familiebedriften I. K. Lykke.
Her er flere av de unge arvingene:
- Tvillingdøtrene Cecilie og Kathrine Astrup Fredriksen (25) er begge involvert i faren John Fredriksens selskaper. Det er ikke kjent at han har overført verdier til døtrene.
- Arne Blystads tvillingdøtre Agnes Marie og Julie Josephine (22) har hvert sitt private investeringsselskap, og er lignet for en formue på 1,1 milliarder kroner hver. De eier cirka en tredel hver av Spencer Finance Corp.
- Johan Johannsons fire mindreårige barn har fått overført 99,9 prosent av aksjene i Hep Invest, en av de største eierne i NorgesGruppen.
- Johan H. Andresen overførte i 2007 nesten alle verdier i Ferd Invest til sine to døtre, som da var 11 og 12 år gamle.
- Petter Stordalen har tre mindreårige barn, men har foreløpig ikke overført noe til dem.
- Stein Erik Hagen overførte tidlig på 90-tallet 90 prosent av investeringsselskapet Canica til barna Caroline Marie (27), Nina Camilla (24) og Carl Erik (20). Den yngste sønnen var ikke født. For to år siden opprettet Hagen to stiftelser som skal sikre familieformuen, men tre milliarder ligger i Canica Invest, som barna eier 30 prosent av hver. Caroline Marie sitter også i styret, og er utpekt til den som etterhvert skal ha ansvaret for familieformuen.
- Kjell Inge Røkke har ennå ikke overført store verdier til sine to eldste barn. Eldstesønnen, Christian Monsen Røkke (26), sitter i flere styrer sammen med faren.
Røkke har også to mindreårige barn.
- Torstein Tvenges datter Marianne (30) har i flere år jobbet som leder av eiendomsutbyggingene i Fram-gruppen. Sammen med sine to søsken eier hun 95 prosent av familieselskapene Titas Eiendom, Fram realinvest og Fram Management. Hun sitter også i selskapenes styrer sammen med broren Magnus (29).
- Trond Mohn overførte i 2007 22 prosent av det familieeide selskapet Frank Mohn as til sønnen Fredrik Wilhelm Mohn (32). Han har også to døtre, men har tidligere uttalt at det er sønnen som skal overta selskapet.
Ryktet går
Ryktene hadde gått lenge. Det var ingen hemmelighet at regelverket for beregning av arveavgift var en gavepakke for familier med formuer. Nå varslet regjeringen endringer.
- De rike har nærmest sluppet helt. Vi har hatt eksepsjonelt greie regler for store formuer, sier Ole Gjems-Onstad, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI.
Når «folk flest» arver, beregnes arveavgiften av markedsverdien av det de overtar. Når barn i rike familier arver, får de ofte aksjer i ikke-børsnoterte selskaper. Når arveavgiften på disse aksjene skal beregnes, legges ligningsverdien av verdiene i selskapet til grunn. Den er mye lavere enn omsetningsverdien. Utgangspunktet for beregning av arveavgift blir fort null.
- Av 100 overdragelser av store formuer, er det neppe mer enn fire-fem hvor det er betalt arveavgift av noe størrelse, sier advokat Sverre E. Koch.
I statsbudsjettet for 2008 sto det svart på hvitt: «Regjeringen vil endre arveavgiften med sikte på å gjøre den mer rettferdig og å øke arveavgiftens legitimitet.» I advokatfirmaer over hele landet gikk alarmen. Det ble sendt ut nyhetsbrev til klientene med varsel om at de gunstige reglene sto for fall. I frykt valgte mange etternølere å ta generasjonsskiftet tidligere enn planlagt. Endringene i de nye skattereglene, som gjelder fra januar i år, er ikke så store som mange skatteeksperter fryktet .
Dette er et lite utdrag av en omfattende reportasje i DN Lørdag som tar for seg overføring av familieselskaper mellom generasjonene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.