Den ferske halvårsstatistikken til Verdipapirfondenes forening (VFF), viser samme tendens som DN tidligere har skrevet om:
Norske personkunder rømmer fra sparekonto og strømmer til verdipapirfond.
- Siden 2003, da markedsstatistikken vår ble lagt om, har vi aldri registrert like høy nettotegning i aksje- og kombinasjonsfond fra norske personkunder i løpet av et halvår som nå. I 2009 ble det nettotegnet for vel 10 milliarder kroner, men det fordelte seg over et helt år, sier direktør Bernt S. Zakariassen i Verdipapirfondenes forening til DN.
Iløpet av årets seks første måneder nettotegnet vi verdipapirfond for totalt 8,6 milliarder kroner. Av dette ble nesten seks milliarder kroner skutt inn i kombinasjonsfond, mens 1,7 milliarder kroner gikk inn i aksjefond.
Zakariassen tror utviklingen han har sett gjennom 2015, er et uttrykk for en trend i retning økt interesse for sparing i denne typen fond fra personkunder.
- Det er nærliggende å tro at det har sammenheng med lavere avkastning på sparekontoen, og at flere uavhengige eksperter nå gir råd om i større grad å plassere midler i aksjefond, mener VFF-direktøren.
Disse er ivrigst
Totalt har 31 prosent av oss plassert penger i aksjefond.
De ivrigste fondssparerne er menn, særlig i aldersgruppen over 40. Ifølge VFFs årlige fondsundersøkelse har 35 prosent menn penger i aksjefond, mens tilsvarende tall er 28 prosent for kvinner.
Andelen penger plassert i aksjefond øker i takt med størrelsen på husholdningers årlige inntekt, og flere sparer mer:
Antallet nordmenn som setter inn mellom 2000 og 5000 kroner i måneden har økt fra 19 prosent i 2014 til 27 prosent i 2015.
I fjor sparte 36 prosent mellom 1000 og 2000 kroner i måneden, mens denne andelen nå har falt til 27 prosent.
- Dette er personkundenes frie midler, det har ingenting med pensjonsordninger å gjøre. Dette er noe den enkelte selv har bestemt seg for, understreker Zakariassen.
Rekordmange spareavtaler
Landets største bank, DNB, opplever økning i antall spareavtaler. På tre år har fondssalget økt med 42 prosent, og salget av sparing til pensjon har økt med 60 prosent, opplyser konserndirektør for kommunikasjon Thomas Midteide i DNB.
- Vi har fått en voldsom økning. Det lave rentenivået er en viktig faktor. Det er ikke noe penger å tjene på bankkontoprodukter, sier han til DN.
Kommunikasjonsdirektør Rune Kibsgaard Sjøhelle i Nordea bekrefter også veksten blant sine bankkunder. Han ser særlig at kombinasjonsfond er populære.
- Nordmenn har tradisjonelt spart mye på konto i tillegg til i bolig. Steget over i aksjefond kan kanskje virke litt usikkert og risikofylt. Med kombinasjonsfond kan du ha en fot i begge leire, sier han til DN.
Økt risikovilje
DNB tror kundenes økte risikovilje for å oppnå avkastning henger sammen med økt interesse for fond i forhold til pensjonssparing.
- Folk tar mer og mer ansvar for egen pensjonssparing. Når man sparer såpass langsiktig, regner folk seg selv frem til at fond er et godt alternativ, sier han.
Banken ser også at kundene i større grad er selvbetjente. Der de tidligere handlet mer på bakgrunn av rådgivning, ordner de nå avtalene selv - på nett.
- Hvem er det som sparer til pensjon?
- Egentlig alle. Viktigheten av dette begynner å sive inn. Også folk under 30 år har begynt med egen pensjonssparing, sier Midteide.
- Så nordmenn er lure og gjør det rette nå?
- Det begynner å komme seg.
Les også: Slik får du 4,1 millioner utbetalt når du blir 67 år
God pensjonsordning sto høyt på ønskelisten da Arash (32) var på jobbjakt. Altfor få tenker som ham.
Her er DNB-sjefens beste sparetips:
