- Du må være litt forsiktig med rentefond nå, sier fondsanalytiker Thomas Furuseth i ratingbyrået Morningstar.
Siden Norges Bank senket styringsrenten til 1,25 prosent i desember i fjor, har de fleste av landets banker fulgt etter og tilbyr nå rekordlave boliglånsrenter.
Men selv om rentefesten bidrar til at mange privatkunder får mer penger å rutte med, kan det være dårlig nytt for sparingen - både for innskudd i bank og i rentefond.
Furuseth forklarer hvorfor:
- Når utlånsrenten i banken går ned, settes også innskuddsrenten ned. Dermed blir det ikke så høy avkastning på sparekontoen lenger.
For personer som derimot har hatt pengene sine i rentefond, har rentenedgangen gitt medvind til avkastningen. Slik vil det ikke bli fremover, mener fondsanalytikeren.
- De siste 40 årene har man gått fra høy til lav rente og det gir ekstra avkastning på renteporteføljen. I dag har vi derimot rekordlav rente. Da kan du få motvind fremover hvis renten skulle finne på å gå opp igjen. Det vil tynge, sier Furuseth.
Slik fungerer det
Enkelt forklart fungerer rentefond slik:
Denne typen fond investerer i et verdipapir til en gitt markedspris. Prisen bestemmes av svingninger i rentekursen og varighet på obligasjonen. I praksis låner du gjennom fondet ut pengene dine til markedsaktører for en bestemt periode. I denne «låneperioden» betaler aktørene deg renter, på samme måten som du betaler renter til banken. Innbetalingsrenten fungerer som en fastrente, og bestemmes ut fra rentekursen den dagen du kjøpte verdipapiret.
Når markedsrenten er lav, betyr det at du får mindre betalt for å låne bort pengene dine - og du vil ikke få mer i innbetaling selv om renten skulle stige. Kjøpte du verdipapirer mens renten var høy, er du sikret bedre avkastning når renten faller.
Investerer du når rentekursen er lav, får du mindre innbetaling fra aktøren - men selve verdien på fordringen din kan likevel stige hvis renten stiger, fordi du da tilbyr et «billigere» lån enn resten av markedet gjør. Sannsynligheten for at rentekursen svinger øker i takt med varighet på obligasjonen.
Det betyr at når de lange rentene forblir lave, vil også avkastningen mest sannsynlig forbli lav og uendret.
- Betyr det at det er en dårlig idé å gå inn i rentefond i dag?
- Du får ikke noe høyere rente, det er jo slik markedene er. Men blir renten liggende på nåværende nivå, får du den innbygd i prisen, og den er jo lav, påpeker Furuseth.
Mindre konkurransedyktig
- Dette har vært et sentralt tema i mange år. Diskusjonen blant makroøkonomene nå, er når de lange rentene snur. Den dagen de gjør det, får du dårlig avkastning hos obligasjonsinvestorene som satt i obligasjoner før renten steg, sier administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening (VFF) og legger til:
- Dem som ikke har obligasjoner, men venter med å investere til rentene har blitt høye, får ikke det tapet.
Torsdag fremla Ruud årsstatistikken til VFF for 2014. Den viser at norske privatkunder nettotegnet obligasjonsfond for 2,6 milliarder kroner og pengemarkedsfond for 0 milliarder kroner i fjor.
- Dette har vi sett de siste årene. Den viktigste årsaken er at bankene nå tilbyr så høye utlånsrenter at pengemarkedsfondene ikke gir bedre avkastning enn bankrentene. Dermed er bankinnskudd et veldig nærliggende alternativ til pengemarkedsfond, forklarer han.
Denne tendensen har gjort seg særlig gjeldende etter finanskrisen i 2008.
- Hvor attraktivt mener du det er å investere i rentefond nå?
- Det kommer an på holdningen din til risiko og lengden på sparehorisonten. Har du lang horisont, er det nærliggende å ha en høy andel av sparingen i aksjefond. Men sparer du på 2-3 års sikt, kan det kanskje være greit å ha noen av pengene i obligasjonsfond - i tillegg til i banken, mener Ruud.
LES OGSÅ: I år kan det bli 0 kroner til Oljefondet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.