Spania hadde i 2012 den høyeste produktivitetsveksten i eurosonen, ifølge The Conference Board. I 2013 økte også produktiviteten i Spania, viser tallene fra organisasjonen som samler inn data og måler produktiviteten hos de fleste land i verden.

Arbeidsproduktiviteten steg med solide 2,3 prosent i 2012 og litt mer beskjedne 1,4 prosent i 2013. Det burde jo love godt for den økonomiske utviklingen i Spania? Svaret er dessverre nei. Tallene viser tvert imot hvor misvisende det kan være å fokusere ensidig på produktivitet når man skal måle hvor bra det går med et lands økonomi.

I 2012 krympet spansk økonomi med 1,4 prosent, men antall arbeidede timer sank med hele 3,7 prosent. Dermed ble det produsert 2,3 prosent mer per arbeidet time i Spania. Det samme gjentok seg i 2013. Produksjonen falt, men antall timer arbeidet falt enda mer. De spanjolene som var så heldige å ha en jobb, klarte å produsere mer per time de jobbet. Landet ble derimot fattigere selv om de sysselsatte ble mer produktive.

Fra 2007 til 2014 steg verdien av den spanske produksjonen av varer og tjenester (bnp – bruttonasjonalproduktet) per sysselsatt med hele 14 prosent, men totalverdien av bnp falt 5,1 prosent i samme periode. Og målt per innbygger er nedgangen i verdiskapingen enda større, syv prosent. Av ti land DN har analysert, er det bare Hellas og Finland som har hatt en svakere økonomisk utvikling enn Spania.

Spanias økonomi er nå i en ganske så håpløs situasjon. Det så veldig bra ut de syv årene før finanskrisen. Veksten fra 2000 til 2007 var på meget solide 27,7 prosent, og det private konsumet økte nesten like mye. Sysselsettingen økte til hele 66 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder. Landet var inne i en langvarig boom, med øyensynlig solide statsfinanser.

Finanskrisen avslørte imidlertid at veksten var helt uholdbar. Spania hadde gjort seg avhengig av å låne stadig mer penger fra utlandet for å finansiere sin egen vekst. Driftsbalansen, som viser om landet låner eller sparer, var i 2007 i minus på hele ti prosent av bruttonasjonalproduktet.

Innføringen av euroen, et fallende rentenivå og rikelig tilgang på kreditt fra utlandet gjorde at Spania i år etter år kunne lånefinansiere en stadig større andel av den økonomiske aktiviteten. Investeringene nådde i 2006 og 2007 nivåer landet aldri før eller siden har sett. Svært mye av pengene gikk til boligbygging, som utgjorde over 12 prosent av verdiskapingen i både 2006 og 2007, mot bare fem prosent i Tyskland.

Da finanskrisen for alvor spredte seg i 2008, ble Spania og de andre eurolandene som hadde levd på lånte midler, hardt rammet. Kredittkranen ble skrudd igjen. Fra 2007 til 2008 ble strømmen av lån til privat sektor mer enn halvert. Så ble kredittstrømmen negativ, som innebærer at mengden utestående lån synker fra år til år. Investeringene kollapset, husprisene falt og den økonomiske aktiviteten sank dramatisk.

For Spania ble syv fete år etterfulgt av syv magre år:

  • Det er oppløftende at landet fem kvartaler på rad til tredje kvartal 2014 har hatt stigende økonomisk vekst. Men ikke ett eneste kvartal siden 2008 har oppnådd samme vekst som noe kvartal fra 2000 til 2007.
  • Privat konsum er ni prosent under nivået i 2007.
  • Den økonomiske aktiviteten ligger nesten ti prosent under landets potensial (produksjonsgapet).
  • Andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder som er sysselsatt er nede i 55 prosent, det samme som det var i 2000. All sysselsettingsvekst er visket bort.
  • På den positive siden har landet klart å komme over på plussiden i utenriksøkonomien. I likhet med Hellas er årsaken at innenlandsk aktivitet har falt, ikke at Spania er blitt så konkurransedyktig.
  • Statsgjelden er rekordhøy.

Veksten som kom med euroen viste seg å være en boble. Med en skyhøy ledighet og en økende andel langtidsledige, er situasjonen krevende for Spania. Men årsveksten har tross alt ligget på rundt to prosent de siste kvartalene. Et stadig lavere rentenivå kan bidra til å forsterke den positive trenden.

 

Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.