Danmark, Finland og Sverige håndterte finanskrisen i 2008 og den påfølgende eurokrisen uten den store dramatikken. Solide statsfinanser og et godt sosialt sikkerhetsnett bidro til å stabilisere den økonomiske aktiviteten i en periode med kraftige sjokk i verdensøkonomien.
Av 13 antall land i verden som klassifiseres som de mest kredittverdige er fire av dem i Norden. Men selv om de nordiske landene fremstår som stabile og solide, er spriket mellom dem stort. Finland, som er det nordiske landet som er hardest rammet av den økonomiske nedturen, mistet i oktober sin trippel-A status hos ett av de tre store kredittvurderingsbyråene, S & P.
Nedgraderingen av Finland kommer etter at landet har slitt kraftig økonomisk siden 2008. Av de ti landene DN har analysert, er det faktisk bare Hellas som har hatt en svakere utvikling enn Finland fra 2007 til 2014. Verdiskapingen (bnp) ligger mer enn fem prosent under nivået fra 2007. I de tre første kvartalene i 2014 var veksten på skarve 0,3 prosent, målt som årsvekst.
Det er lett å peke på to konkrete forhold som har senket den finske økonomien. Den viktigste årsaken er sannsynligvis Nokias nedtur. Verdiskapingen (bnp) i den finske elektronikkbransjen, hvor Nokia var flaggskipet, sank i fjerde kvartal 2012 til bare 31 prosent av toppnivået i første kvartal 2008. Siden har produksjonen tatt seg opp i denne nøkkelbransjen, men den lå i tredje kvartal ifjor fortsatt bare på 36 prosent av toppnivået.
Papirindustrien, som også er svært viktig bransje for Finland, hadde i tredje kvartal 2014 en verdiskaping på bare 74 prosent av toppnivået fra første kvartal 2007. Når sentrale eksportbransjer opplever kraftig etterspørselsfall, lav lønnsomhet og stor ledig kapasitet, så faller naturlig nok interessen for å investere. Fall i investeringer og nettoeksporten forklarer hele nedgangen i finsk økonomi siden 2007. I april 2011 gikk handelsbalansen i minus for første gang på nøyaktig 20 år, hvis man måler over løpende 12 måneders perioder.
Finland står i fare for å passere EU-grensen på 60 prosent brutto statsgjeld i prosent av bnp, og landet kjører derfor en stram finanspolitikk. Men både en markant lavere oljepris og euro er gode nyheter for Finland. Det samme gjelder for Danmark, som ikke er med i euroen som Finland, men som holder kronekursen fast mot den felleseuropeiske valutaen.
Danskene har i likhet med finnene hatt en meget svak økonomisk utvikling de siste syv årene. I likhet med Finland er det fallet i investeringene som har dratt verdiskapingen mest ned. Men i Danmark er det den hjemlige boligbyggingen som særlig har bidratt negativt. Kollapsen i det danske boligmarkedet var temmelig brutal. I 2014 lå nivået på igangsetting av bygging av nye boliger på bare en fjerdedel av toppnivået i 2006. Boligprisene falt markant. For leiligheter var nedgangen på 30 prosent fra toppen i tredje kvartal 2006 til første kvartal 2009. Men boligprisene har tatt seg opp, særlig i København hvor veksten har vært sterk den siste tiden.
Husholdningene ble langt mer forsiktige og reduserte det private forbruket da boligprisene falt, noe som forsterket nedturen i Danmark. Nå stimulerer stigende boligpriser, lave renter og bedret reallønnsvekst til økt privat forbruk. Dansk økonomi har vokst fem kvartaler på rad og årsveksten de tre første kvartalene i 2014 var på én prosent. Statsfinansene er fortsatt gode i Danmark, men arbeidsmarkedet er en stor utfordring. Sysselsettingsandelen har falt fra 77,5 til 72,1 prosent. Bare Hellas og Spania har hatt en svakere utvikling i sysselsettingen av de ti landene DN har analysert.
Sverige har derimot klart å holde sysselsettingen og veksten langt bedre oppe. Bare Norge (fastlandet) og USA har bedre vekst å vise til etter finanskrisen. Statsfinansene er også sterke, men produksjonsgapet er fortsatt stort og det er dermed ledig kapasitet i svensk økonomi. Driftsbalansen har svekket seg som følge av relativt dårlig eksportvekst, til tross for at kronen har vært svak siden finanskrisen.
Bnp-veksten i Sverige er halvert fra 2013 til 2014. Samtidig har inflasjonen falt til null og deflasjon truer. Riksbanken har allerede satt renten så lavt som det går og den vurderer nå ukonvensjonelle tiltak for både å stimulere veksten og inflasjonen. Boligprisene stiger, spørsmålet er om den økonomiske veksten følger etter?
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.