Den økonomiske krisen i Hellas har på få år snudd livet til greske Elini Padalaki (42) på hodet. Frem til 2011 var hun selvstendig næringsdrivende, med eget firma innen bryllupsplanlegging. Hun shoppet, gikk ofte på byen med venner og hadde få bekymringer.
– Du kan si at jeg hadde et luksusliv, men er nå på den andre siden, sier Padalaki.
Pengene rekker til det aller viktigste, men hverdagen er blitt betydelig tøffere. Nå håper 42-åringen at nyvalget i slutten av måneden blir starten på noe nytt.
– Jeg er ung, hardtarbeidende og ubetinget optimist. Jeg tror vi kan forandre ting, sier hun.
Les også Terje Erikstads kommentar i DN-serien "Før og etter finanskrisen": Total gresk tragedie
Seniorøkonom Holger Schmieding i tyske Berenberg Bank tror det beste, men frykter det verste hvis det venstreradikale og EU-fiendtlige partiet Syriza skulle vinne valget.
– Det mest sannsynlige er at grekerne tar til fornuft og følger spillereglene, uansett regjering etter valget. Men det er en reell fare for at det ikke skjer, og at Hellas går konkurs, sier Schmieding.
Med å ta til fornuft mener Schmieding at Hellas respekterer gjeldsavtalen med troikaen – Europakommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale valutafondet (IMF). Denne avtalen ga Hellas omfattende gjeldssletting og 240 milliarder euro i kriselån, mot kraftige kutt og økonomiske reformer.
Ønsker ikke grexit
Men hvis Hellas ikke holder avtalen, mener Schmieding det er «game over». Kriseavtalen med troikaen misligholdes og annulleres, pengene stopper opp og Hellas må ut av euroen. Noe som kan skje dersom man skal ta valgløftene til Syriza på alvor.
– Syriza kan stå på løftene, noe som vil sende Hellas inn i en ny krise. Eller partiet kan forkaste eller utsette løftene. Veldig pinlig for Syriza, men bra for Hellas og Europa, sier Schmieding.
Han mener en såkalt grexit, altså gresk exit fra eurosonen, vil gjøre at det går fra ille til mye verre i Hellas. Kassen er tom i februar/mars, og Hellas er da avhengig av mer penger fra troikaen for å unngå konkurs.
– Det er heller ikke riktig at Tyskland ønsker en grexit. Tyskland ønsker å hjelpe, men stiller strenge betingelser, sier Schmieding.
Konsekvensene av en grexit vil trolig bli mye mindre enn for to-tre år siden fordi EU har fått på plass systemer og prosedyrer som lettere isolerer krisen til enkeltland. Det reduserer også grekernes forhandlingskraft med EU.
Tøff avtale
Ifølge Schmieding oppfører troikaen seg på mange måter som en vanlig bank, som krever sikkerhet for sine utlån. En Syriza-regjering som sverger å ikke betale renter og avdrag kan med andre ord se langt etter mer penger.
Schmieding understreker at han mener dagens avtale er i overkant tøff.
– Hellas fikk ikke noen enkel avtale. Jeg skulle gjerne sett at betingelsene hadde mindre kutt, og flere arbeidsmarkedstiltak, sier Schmieding.
Selv om Syriza leder på meningsmålingene, er det lite trolig at partiet får et styringsdyktig flertall. Faren nå er et valgresultat som ender med at ingen partier eller koalisjoner får et styringsdyktig flertall. Da må det avholdes enda et nyvalg seks uker senere.
– Uten en regjering kan heller ikke Hellas forhandle med troikaen om betingelser, og usikkerheten videreføres, sier Schmieding.
Skylder på foreldrene
Tilbake i Aten skylder ikke Padalaki på hverken EU, IMF eller Tyskland.
– Mine foreldres generasjon – de som tjente penger gjennom 1980- og 90-tallet – var altfor grådige. Selv om utviklingen gikk i gal retning, gjorde de ingenting for å forandre ting. Det betaler vi for i dag, sier hun, og legger til:
– Samtidig er jeg selv ikke helt uten ansvar. Jeg har tross alt stemt de siste 20 årene.
– Hvorfor stemmer grekere på Syriza?
– Ut ifra et ønske om forandring – et håp om at det er mulig å finne løsninger. Fordi de mener tiden er inne for å prøve noe annerledes – noe nytt.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.