Etter syv kvartaler på rad med en snittvekst på 2,5 prosent, har Storbritannias økonomi passert nivået fra før finanskrisen. Samlet over de syv årene fra 2008 har britisk og tysk økonomi vokst like mye. Men i andre og tredje kvartal i 2014 stoppet Tysklands vekst helt opp. Storbritannia fortsatte derimot å vokse med 2,5 prosent på årlig basis.
Mens tyskerne har klart å løfte sysselsettingen markant, er britene tilbake på samme sysselsettingsandel som i 2007. Det er ingen dårlig prestasjon. Seks av de ti landene DN har analysert har lavere sysselsettingsrate nå enn før finanskrisen, og i flere av dem er nedgangen i antall jobber dramatisk.
Storbritannia har derimot lykkes med å skape nye jobber etter den kraftige nedturen i etterkant av finanskrisen. Andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder som er sysselsatt er tilbake på samme nivå som på starten av 2007. Siden bunnen i arbeidsmarkedet rundt årsskiftet 2009–10 er det skapt rundt to millioner nye jobber, en vekst på solide seks prosent. Det er særlig blant eldre arbeidstagere at sysselsettingen har økt, noe som blant annet forklares med pensjonsreform som gjør at folk må stå lenger i arbeid.
Lønnsveksten har imidlertid ikke holdt følge med jobbveksten. Etter finanskrisen er årsveksten mer enn halvert fra 4,3 til 1,7 prosent i snittvekst per år. Hadde lønnsveksten frem til 2007 fortsatt med samme trend frem til 2014, ville snittlønnen vært cirka ti prosent høyere enn den er i dag.
Den lave lønnsveksten er en medvirkende forklaring til at det private konsumet bare har vokst med skarve to prosent fra 2007 til 2014, mot 25 prosent i perioden fra 2000 til 2007. Storbritannia plasserer seg som et midt på treet-land i gruppen av ti land som DN har analysert. Veksten i bnp er ikke imponerende når man sammenligner med andre land. Måler man verdien av produserte varer og tjenester per innbygger eller per sysselsatt, er britene fortsatt rett under nivået fra 2007.
Det er overraskende at Storbritannia ikke har gjort det bedre økonomisk etter finanskrisen. Bank of England var raskt ute med å sette styringsrenten langt ned. Landet har også hatt høyere inflasjon enn i eurosonen, så realrenten har vært lavere i Storbritannia. I tillegg har den britiske sentralbanken, i motsetning til den europeiske sentralbanken, kjøpt statsobligasjoner i stor stil. Disse kvantitative lettelsene i pengepolitikken bidrar til lavere lange renter og høyere aktivitet i økonomien.
Det britiske pundet svekket seg også kraftig etter finanskrisen. Målt mot en stor gruppe av valutaer har pundet vært i snitt cirka 18 prosent svakere fra 2008 til 2014 enn i den foregående syvårsperioden. En slik svekkelse gjør britiske bedrifter mer konkurransedyktige, samtidig som det gjør importen dyrere. Dette burde bedre handelsbalansen til Storbritannia, som har vært vedvarende i minus siden før 2000.
Men det motsatte har faktisk skjedd. Underskuddet på handelsbalansen, målt som et løpende snitt på årsbasis, har faktisk økt til tross for at pundet svekket seg. I tillegg har britiske inntekter på utenlandske investeringer utviklet seg svakere enn utlendingenes inntekter på britiske investeringer. Dette fører til at driftsbalansen, som måler både handelsbalansen og balansen når det gjelder finansielle inntekter, nå er på det svakeste siden rett etter andre verdenskrig. Storbritannia har dermed den svakeste utenriksøkonomien av de ti landene som er med i DNs serie om økonomien før og etter finanskrisen.
Statsgjelden har også utviklet seg klart negativt etter finanskrisen. Det internasjonale pengefondet (IMF) legger til grunn at bruttogjelden skal toppe seg på 93 prosent av bnp i 2015 for å falle til 85 prosent i 2019. Det blir et svært krevende mål for det eller de partiene som skal styre etter valget i mai.
For det er ikke bare i utenriksøkonomien at Storbritannia har et vedvarende underskudd. Landet har det største budsjettunderskuddet av de ti landene DN har analysert. IMF anbefaler at både skatter må opp og utgifter ned. Storbritannia er på bedringens vei, men har krevende utfordringer å håndtere.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.