Hva krever mest energi, løping på bane eller i terreng? Doktorstipendiat ved seksjon for fysisk prestasjonsevne NIH, Hans Kristian Stadheim og tidligere mellomdistanseløper og utviklingsansvarlig i Friidrettsforbundet, Veslemøy Hausken Sjöqvist svarer.
For svake benmuskler
- Har du sett på orienterings-VM nå? Der kan du se hvem som er løpere og o-løpere. O-løperne ligger mer bakpå og løfter knærne, litt mer enn det som ser naturlig ut, de skal jo forsere all buskas og kratt, sier Sjöqvist, som er søster til o-løper Anne Margrethe Hausken Nordberg. Men bruker de mer energi enn landeveisløpere?
- Det krever mer energi å holde 10 kilometer i timen i terreng enn tilsvarende fart på banedekke, sier Stadheim og forklarer:
- Å kjøre en bil i samme kilometerfart opp en bakke som på flat mark krever jo mer av motoren for å opprettholde den farten, sier han og legger til at ved samme hjertefrekvens og samme feeling, det vil si opplevelsen av hvor hardt det føles, bruker man tilsvarende energi.
Dårligere forbrenning med svake benmuskler
Puls og forbrenning henger sammen, desto høyere puls desto høyere forbrenning, men skorter det på benmuskulaturen kan det hende man har mer utbytte av å løpe på flatt underlag enn i terreng i følge Stadheim.
-Ofte kan faktisk utøvere oppleve at de har høyere puls og dermed en høyere forbrenning ved et 10.000 meter baneløp sammenlignet med terrengløp. Grunnen er ofte at de ikke er sterke nok i beina og blir muskulært muskulært utslitt før de oppnår like høy puls i terrenget, forteller Stadheim og legger til at de i utgangspunktet ikke er noen forskjell på forbrenningen på lik distanse bane og i terreng.
- Forskjellen er at du bruker omtrent ti minutter lenger på et terrengløp. Det vil si at du forbrenner litt mer på terrengløpet fordi du bruker lenger tid, sier Stadheim. Han legger til at det krever mer av lårmuskulaturen å løpe i terreng.
- Terrenget er tyngre for lår og stiller høyere krav til koordinasjon. I tillegg ligger du mer bakpå med tyngdepunktet. På asfalt går det mer på tå og belaster leggmuskulaturen.
Vil det si at man kan lande på hælen med god samvittighet når man løper i terreng?
-Der vil de lærde strides, men man skal ha et tåballtrykk i terrenget, altså lande på tåballen, o-løperen vil nok si at man skal rulle fra hælen og fram.
Stor forskjell på løpere og o-løpere
Tidligere mellomdistanseløper Veslemøy Hausken Sjöqvist, mener maratonløpere har godt utbytte av å løpe i terreng.
Sjöqvist er delvis enig med Stadheim.
- I terreng med litt fastere underlag kan man lande litt frempå foten, men i myr blir det vanskelig. Det blir veldig tungt, som å løpe på tå i snø, sier hun og legger til.
- Man snakker om elging i o-løp, de elger seg frem mer enn å løpe.
Så koker det igjen ned til spesifitetsprinsippet, skal du bli en god terrengløper må du elge mye i terenget, og maratonløpere må lære seg å forsere asfalten med det som kreves av leggmuskler?
-For kondisjonens del kan du sykle, svømme og gå på ski, men for den spesifikke delen må du trene den muskulaturen du skal bruke i det du skal bli god på, men terrengløping er kjempegod kondisjonstrening også for maratonløpere. Bare sørg for å få noen økter på asfalt før du stiller i maraton, så ikke bena blir betong etter noen kilometer, sier hun.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.