Detaljomsetningen økte med 0,6 prosent fra oktober til november, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
- Det er ikke så gærent, det er det ikke, konstaterer sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.
- Nå har det egentlig vært ganske svakt veldig lenge, så jeg er forsiktig med å ta helt av på dette tallet. Men det er i alle fall litt bedre enn forventet og vi har hatt to brukbare måneder nå, legger han til.
På forhånd var det ventet en vekst på 0,2 prosent, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.
Imidlertid er det én ting som kan ha skapt støy i tallene, ifølge økonomene: handelsdagen Black Friday.
Black Friday-effekten
- På grunn av Black Friday kan det tenkes at en del av omsetningen i desember ble flyttet til frem november. Selv om november isolert sett ser ganske sterkt ut, vil vi se desember også for å danne et bilde av hvordan dette ser ut totalt sett, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til DN.
Også Bruce i Nordea Markets understreker at novembertallet må ses i sammenheng med utviklingen i desember, som kommer først om en måned.
- Det er mye tilfeldigheter i plasseringen av dager slik at ting kan bli forskjøvet. I tillegg har man denne Black Friday-effekten som kan ha ført til at noe av julehandelen kom tidligere, sier han.
Viktig temperaturmåler
Dørum i DNB viser til at veksten fra forrige til siste tremånedersperiode er omtrent sideveis, til tross for to måneder med god vekst.
- Det er ikke noe vekst i detaljomsetningen å snakke om i Norge nå, sier han.
Sjeføkonomen tror ikke de to sterke månedene representerer noe skifte i etterspørselen fra husholdningene. Han minner om at oljesmellen vil dempe økonomien til neste år.
- Vi venter nedgang i reallønnsveksten, svak jobbvekst og høyere ledighet. Jeg tror vi snakker om et svakt forbruksbilde til neste år, sier Dørum.
Han viser til at privat forbruk er viktig for norsk økonomi. Dersom forbruket stopper opp, vil også norsk økonomi stoppe opp, ifølge sjeføkonomen.
- Det er en viktig temperaturmåler nå, fordi den gir en pekepinn på i hvilken grad oljebremsen er i ferd med å spre seg til resten av økonomien og i hvilken grad folk er blitt mer usikre og nervøse.
- Kan ikke bare stole på tjenesteforbruket
Forbruket i husholdningene, som i tillegg til vareforbruket også inkluderer tjenesteforbruket, utgjør rundt 50 prosent av verdiskapningen i norsk fastlandsøkonomi.
- Nesten halvparten av forbruket er tjenester. Tjenesteforbruket har vist mye mer stabil frem til tredje kvartal og det kan være at det vil bidra til å holde veksten oppe, sier Bruce.
Norges Bank venter en samlet forbruksvekst på 1,5 prosent neste år. Slik sett var utviklingen i detaljhandelen i november på den positive siden, mener Bruce.
Samtidig understreker han at vi må se sterk utvikling også fremover dersom den samlede forbruksveksten skal holde seg så sterk som Norges Bank spår.
- For at vi skal få 1,5 prosent må vi ha en viss positiv trend i detaljhandelen og vareforbruket. Vi kan ikke bare stole på tjenesteforbruket, sier Bruce.
Kan se et kunstig svakt tall i desember
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets peker på at detaljomsetningen i november var sterkere enn ventet. Men også han viser til Black Friday-effekten.
- Det er et ganske nytt fenomen i Norge. Det gjør at sesongjustering blir vanskelig, sier Hov.
- Hvis vi har en Black Friday-boost nå, som gir et kunstig høyt tall, kan vi se et kunstig svakt tall i desember, legger han til.
Hov trekker også frem at november-tallene er sterkere enn Norges Bank anslag, men han understreker at man er nødt til å se november og desember under ett.
- Isolert sett er dette på oppsiden av hva Norges Bank har ventet, sier Hov. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.