Det er husholdningenes private forbruk som holder Norges økonomiske hjul igang og forhindrer null- og negativ vekst, mener flere økonomer.
- Det er ingen kjøpefest i Norge. Den siste «kjøpefesten» var i tiden før finanskrisen. Da vokste forbruket i gjennomsnitt fem prosent i årene mellom 2004 og 2007, forklarer seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til DN.
Lavere vekst
Siden da har nordmenns sparerate trukket markant opp, mens lønnsoppgjørene har flatet ut.
Fredag kom Forbrukermeteret for september som viser at vi nå er mer negative til den økonomiske fremtiden enn under finanskrisen i 2008.
- Det er en utvikling vi følger og som bekymrer oss. Det øker risikoen for et stemningsskifte som kan gjøre at forbruksveksten blir lavere fremover, sier Jullum.
Nytt forbruksmønster
Tirsdag kommer nye detaljomsetningstall for august. Ifølge TDN Finans venter norske økonomer uendret utvikling fra måneden før.
Jullum i Danske Bank tror forbruket har økt med 0,3 prosent på månedsbasis. Får han rett, vil det verken være et lettelsens sukk eller noen grunn til panikk, mener Jullum.
Han følger likevel utviklingen med argusøyne:
- I en situasjon som Norge er inne i nå, med oljesjokk som sprer seg til ulike deler av økonomien, er det en stor risiko for at ting kan bli dypere og mer langvarig hvis forbruksveksten avtar, sier Jullum.
Til tross for at detaljsomsetningstallene svinger en del, mener sjeføkonomen å ha fanget opp et nytt mønster:
- Vi er litt urolige. Over sommeren har vi sett en klar forbruksendring. Gjennom støyen ser det ut som om litt av trenden er på vei nedover, forklarer han.
Og skjer det, vil den økonomiske veksten fremover bli betydelig lavere og ledigheten høyere, frykter Jullum.
I 2014 utgjorde forbruket 51 prosent av Fastlands-Norges samlede verdiskapning, målt ved brutto nasjonalproduktet (fastlands-bnp). Nå utgjør det over 60 prosent, ifølge Danske Bank-økonomen.
Årsaken er imidlertid ikke at forbruket har økt, men at andre viktige bidragsytere har falt.
Bilsalg
Det er imidlertid én faktor som beroliger sjeføkonomen: salget av bil og bolig.
Når tunge kapitalvarer som bil og bolig «drar», tyder det på at husholdningene ikke er så bekymret som de gir uttrykk for i målinger.
- Det forteller om forventingen de neste 3-4 årene, for det er da du skal betale ned på en bil, sier Jullum.
Sjeføkomomen tror riktignok at elbil-revolusjonen bidrar til et høyere bilsalg enn man ellers ville ha hatt, men at det jevnt over er et godt tegn.
- Bilsalget slår rett ut i forbruk og BNP. Vanligvis er det et godt signal om hvordan husholdningssektoren har det, mener han.
Lavere inflasjon
Flere økonomer knytter farten i forbruket opp mot en rekordlav styringsrente. Norges Bank kuttet nok en gang i forrige uke, og har signalisert ytterligere reduksjon innen første halvdel av 2016.
Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er blant dem som tror på to rentekutt til.
Men hva vil skje når renteeffekten er tatt ut? Hvordan vil det påvirke forbruket?
- Fremover spår vi magrere lønnsoppgjør. Og fra 2017 og 2018 tror vi på lavere inflasjon. Da vil dette bidra med økt stimulans til kjøpekraften, mener Haugland.
I 2018 ser hun for seg inflasjon på 1,25 prosent, en markant nedgang fra dagens nivå på 2,5 prosent.
Haugland mener det er normalt at forbruket utgjør en stor andel av BNP til industriland.
- Norges Bank justerte opp sine prognoser for forbruket i forrige uke. Regionalt nettverk viser at veksten holder seg oppe i næringene som er tilknyttet husholdningenes etterspørsel.
Les også: Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB:
- Nødvendig med høyere arbeidsledighet
- Stemningen blant norske husholdninger er temmelig sur
Tysk påtalemyndighet etterforsker tidligere VW-sjef
- Blir dette bekreftet, kan hele bilindustrien få seg en real trøkk
Se også:
Her er bransjen som gjør at norsk økonomi ikke går på en enda større smell:
Gode alternativer til vonde bestselgere: