Over halvparten bruker boliglånet på annet enn bolig

De fleste bruker lånene til oppussing og bilkjøp, mens en økende andel bruker boliglånet til å betale ned annen gjeld.

Det framgår av en rapport om forbrukertrender som blir lagt fram torsdag av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Svært mange boligeiere har lån med pant i egen bolig. Av de ordinære boliglånene som er tatt ut de siste fem årene, er bare 40 prosent brukt til å betale for bolig og/eller hytte. Et mindretall bruker lånet til både eiendom og forbruk, mens altså 50 prosent kun anvender lånene til forbruk.

Livsstil

I perioden 2013 til 2015 brukte en av fire boliglånet til oppussing, og en av fem brukte det til bilkjøp. Disse tallene har vært nærmest uendret i de tre årene. I samme periode skjedde det imidlertid en tredobling i andelen som brukte boliglån til å betale ned annen gjeld, fra 6 til 19 prosent.

– Dette kan ha sammenheng med at boligrenten til husholdninger har gått ned de senere år, og det kan derfor være rasjonelt for forbrukerne å ta opp banklån med sikkerhet i boligen for å betale ned på annen gjeld med høyere rente, heter det i rapporten fra SIFO.

Jo eldre folk er, desto større er tendensen til å belåne boligen for å øke velstanden med ny bil eller nyoppussing.

I aldersgruppen 18 til 29 år er det bare 15 prosent som bruker boliglånet til forbruk, mens tilsvarende andel for aldersgruppen 29 til 44 år er dobbelt så stor, 31 prosent. I aldersgruppen 45 til 59 år bruker 62 prosent boliglånet til forbruk. I den eldste aldersgruppen er tallet hele 69 prosent, sju av ti. Dette henger sammen med at eldre i langt større grad enn yngre kan stille sikkerhet bak lånene. Langvarige kundeforhold til bankene kan også slå ut til de eldres fordel når lån skal innvilges.

Tåler lite renteøkning

SIFO har også undersøkt i hvilke grad folk har økonomi med dagens forbruk til å takle en renteøkning på lånet. Selv med dagens svært lave renter svarer 8 prosent at de ikke har mulighet til å håndtere en slik renteøkning i det hele tatt, og 9 prosent svarer at de ikke kan klare mer enn 500 kroner ekstrautgifter per måned.

Bare én av seks svarer at de kan takle en renteøkning som innebærer mer enn 5.000 kroner ekstra i utbetalinger per måned.

Det er alltid en viss andel av befolkningen som allerede har problemer med å betale regningene sine. I 2014 og 2015 hadde henholdsvis 5,8 prosent og 6,5 prosent av husholdningene ofte eller alltid pengemangel.

Hvor mange i befolkningen som har problemer med å betale regningene sine henger ofte sammen med rentenivået. Men etter finanskrisen høsten 2008 har ikke dette vært tilfellet i like stor grad i Norge, og andelen med såkalt tilbakevendende betalingsproblemer har økt selv med dagens lave rentenivå.

Uoversiktlig

Den vanligste hovedårsaken til problemene er mangel på oversikt og forglemmelser knyttet til betalinger. Endringer i inntekt, særlig arbeidsløshet, er nest hyppigste grunn, mens husholdningens lån var på tredjeplass. Desto flere lån husholdningene hadde, desto oftere oppga de at det var manglende oversikt som førte til at de hadde tilbakevendende betalingsproblemer.

– Når arbeidsledigheten nå stiger er det grunn til å frykte at i tiden fremover vil flere husholdninger få tilbakevendende betalingsproblemer, påpeker SIFO. (©NTB)

Les også: Asia i dag: Zuckerberg sjarmerte Xi – på kinesisk

Skandiabanken henter penger  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Flere på Stortinget oppgir ikke aksjeformuer

Se på DNtv: -Vi er optimitiske

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.