Røde kabler henger fra reolene inne på laboratoriet til sjefingeniør Eirik Jørgensen i Silicon Labs. Inne på et stort og luftig kontorlokale i BI-bygget i Nydalen i Oslo sitter unge ingeniører fra hele verden og prøver å forbedre energieffektiviteten på elektroniske apparater.
Stadig mer elektronikk kobles opp til digitale nettverk og, står på hele døgnet. Trådløse rutere, skrivere og tv-dekodere trekker, ifølge eksperter, altfor mye strøm selv når de ikke er i bruk.
– Det er overraskende hvor dårlig det står til med energiforbruket til enkelte elektroniske apparater, sier førsteamanuensis Magnus Jahre ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU.
Til daglig koordinerer han forskningsprosjektet Energy Efficient Computing Systems (EECS) og forsker på hvordan man kan utvikle mer energieffektive datasystemer.
Et halvt års forbruk
DN har sammen med Jahre sett på hvor mye strøm som lekker når elektronikk står i dvale eller hvilemodus.
EU anslo i 2007 at over fem prosent av husholdningens strømforbruk i snitt går til spille. Forskningsleder Hanne Sæle ved Sintef Energi sier til DN at hun ikke har ikke gjort målinger for strømforbruk for apparater i hvilemodus i norske hjem, men mener EUs tall gir en riktig beskrivelse av det norske forbruksmønsteret.
– En større andel av strømforbruket til nordmenn går til oppvarming enn tilfellet er for resten av Europa. Men fordi norske husholdninger har flere tv-er, hvitvarer og internettdekodere, så veier dette volumet opp, sier hun.
SSB har lagt til grunn at nordmenn hadde et forbruk på 36.327 TWh i 2012. 5,4 prosent av dette utgjør nesten to TWh. Til sammenligning hadde husholdningene i Oslo et forbruk på rundt fire TWh i 2012 (se grafikk).
Det betyr at norske husholdningers forbuk kunne forsynt alle hjem i Oslo i nesten 180 dager.
– Problemet med it-utstyr i dag er at vi får stadig flere enheter. Flere enheter gir en økning i energiforbruket, selv om hver av dem blir mer effektiv, sier Jahre.
Sluker milliarder
DN har også forelagt tallene for avdelingen for elektrisitet i Statistisk sentralbyrå, som har gjort egne utregninger. De går god for tallene til Jahre.
I 2013 krevde elektronikk på såkalt «network stand by» (koblet til nettverk) 80 milliarder dollar på verdensbasis. Det tilsvarer nær 500 milliarder kroner med dagens dollarkurs.
I en fersk rapport fra det internasjonale energibyrået IEA advarer forfatterne mot et galopperende strømforbruk som følge av hvilemodus og ineffektiv teknologi. Forbruket vil fortsette å øke hvis ingenting blir gjort og kan koste samfunnet hele 120 milliarder dollar i 2020 (cirka 742 milliarder kroner).
Nøler med å investere
Jahre er enig med IEA om at strømsluk fra stand by kunne vært unngått hvis produsentene hadde brukt den best tilgjengelige teknologien.
– Teknologien er tilgjengelig, men ingeniørene må gjøre en større jobb, og de kommersielle aktørene ønsker ikke nødvendigvis denne type investeringer, sier han.
Han mener norske forbrukere har for få incentiver til å velge apparater som lekker mindre strøm når de står i hvilemodus.
– I Norge er strømmen billig. For sluttbrukeren kan det være helt greit at dekoderen eller trådløsruteren står på stand by hele tiden, men når du ganger dette opp for en hel befolkning, får du store tall, sier Jahre.
«Har skjerpet seg»
Administrerende direktør Jan Adelsten Røsholm i Elektronikkbransjen mener produsentene er blitt flinkere til å redusere strømforbruket – også når apparatene står på stand by.
– EU har de siste årene skjerpet kravene. Det ser vi resultatet av allerede. Flere produkter blir energimerket og nye teknologier bruker mindre energi. Jeg har særlig tro på forbedringer på batterifronten, sier han.
Gevinsten spises opp
Røsholm er ikke bekymret for at strømforbruket øker, til tross for at hvert enkelt apparat blir mer energivennlig.
Det er derimot Framtiden i våre hender, som advarer mot for mye teknologioptimisme.
– Svært få regner på livsløpskostnaden når de kjøper elektronikk. Samtidig blir all ny energieffektiviseringsteknologi spist opp av forbruksveksten. Når produsentene effektiviserer, kan de presse ned prisen, men det medfører så at forbruket går opp, sier leder av klima- og miljøavdelingen Christoffer Ringnes Klyve.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.