Smarttelefoner
På kort sikt vil mobilprodusentene jobbe med gode brukeropplevelser, design og andre lojalitetsskapende faktorer.
Ett godt eksempel er måten Sony utvikler sine telefoner for å fungere sammen med annen elektronikk. Sony Xperia Z3, som DN kåret til årets smarttelefon, kan settes opp mot over 200 andre produkter ved hjelp automatisk, trådløs paring. Sony integrerer også opplevelsene fra spillkonsollen Playstation 4 i sine smarttelefoner og nettbrett.
Denne tankegangen har hjulpet Sony til en betydelig vekst i 2014.
Verdens største telefonprodusent Samsung kan bevege seg i ulike retninger i 2015. Flaggskipstelefonen Galaxy S5 kan få en etterfølger i S6, men det er også mulig at den nye telefonserien Galaxy Alpha kan ta over som flaggskip.
Personlig håper jeg Samsung lar den brukersentriske Alpha-telefonen få ta over for den ingeniørsentriske S-serien.
I tillegg kommer Samsung til å fokusere på tohåndstelefonene i Note-serien, som i år er blitt både mer eksklusive og mer innovative.
I 2011 spådde analysebyrået IDC at Windows-telefoner kom til å gå forbi Iphone i løpet av 2015. Det er overveiende sannsynlig at dette ikke slår til, ettersom Windows i dag har en markedsandel rundt 3,5 prosent blant smarttelefoner.
Nettbrett
Et annet analyseselskap, Gartner, venter at det skal selges flere nettbrett enn pc-er i 2015. Begge segmentene vil ha vekst, men veksten i nettbrett ventes å være langt større. Pc-salgets vekst vil ligge i det segmentet som er nærmest nettbrettene, altså ultramobile pc-er med trykkskjerm.
Markedet for nettbrett er ikke like modent som smarttelefonene, men det beveger seg heller ikke like raskt. I 2015 tror jeg vi vil få se flere nettbrett med skjermer større enn 10 tommer og flere spesialiserte nettbrett, for eksempel myntet på utendørs bruk eller med integrerte funksjoner rettet mot industri, handel og lignende.
Tv
3D ble kanskje ikke den suksessen tv-bransjen håpet på, men nå har de funnet en ny gullkalv i Ultra hd. Ultra hd, også kalt UHD og 4K, er den billedstandarden som kommer etter dagens HD-tv. 4K-betegnelsen er basert på at det er (nesten) 4000 vertikale linjer i bildet. Oppløsningen i et UHD/4K-bilde er 3840x2160 billedpunkter, fire ganger mer enn man finner i dagens 1080 hd. UHD har vært i mediene et par år, men det er først i 2015 at priser og teknologisk modenhet når et krysningspunkt hvor det er fornuftig å kjøpe et slikt apparat.
Ny teknologi betyr behov for nytt innhold. Hittil har det vært lite innhold i UHD å se på, slik det også var da hd var i startgropen. I dag får man begrenset innhold fra Netflix i UHD, samt noen filmer fra Sony Pictures. Både Youtube og andre nettvideotjenester støtter 4K, men hittil er det få store, populære produksjoner å se i denne kvaliteten.
HD-lyd
Med Sony som gallionsfigur kommer det i 2015 en satsing på hd-lyd eller «Hi-res audio».
HD-lyd er musikk spilt inn på et høyere digitalt nivå enn dagens standard som springer ut fra cd-platene. Cd-kvalitet er et resultat av et kompromiss mellom kvalitet og komprimering for å få mest mulig musikk inn på en plate. I dag lytter mange til musikk fra andre kilder enn cd og man trenger ikke lenger ta hensyn til plassen.
HD-lyd skal gi samme opplevelse som om man satt i studio sammen musikerne, ifølge bransjen. Best utbytte får man med klassisk musikk, jazz og annen akustisk musikk hvor innspillingen er gjort med tanke på hd-produksjon. En del listepop, elektronisk musikk, rock og metall er rett og slett litt mer «rufsete i kantene» og får ikke det samme løftet av høyere digital kvalitet. Skikkelig hd-musikk er en fornøyelse å høre på og forhåpentlig vil stadig flere artister ha dette i tankene når de lager musikken sin.
Trådløs lyd
I 2015 vil utvalget av såkalte multiromsanlegg bli så stort at man ikke lenger kan overse dem. Et multiromsanlegg består oftest av individuelle høyttalere med innebygget forsterker som kommuniserer trådløst med hverandre og ulike lydkilder. Man kan sette ut en eller flere høyttalere i ulike rom i huset.
Den mest etablerte leverandøren av multiromsanlegg er Sonos, som bare driver med dette. I 2014 kom også mer kjente produsenter som Samsung, LG, Bang & Olufsen, Harman Kardon, Monster, Panasonic, Denon, Bose, Electrocompaniet og Geneva med egne løsninger. En app brukes til å styre anlegget, rom for rom og høyttaler for høyttaler. Man kan spille ulike ting i ulike rom samtidig.
Tingenes internett
Nå skal alt på nett. Begrep som «tingenes internett», «IoT / Internett of Things» og «smarte enheter» kan med fordel innlemmes i vokabularet først som sist. Essensen i tingenes internett er at man på rimelig vis kan bygge inn en trådløs sender, ulike sensorer og enkel prosesseringskraft i så å si alt. Første bølge har allerede startet og omfatter hvitevarer og smarthusfunksjoner som styring av ventilasjon, varme, lys og dørlåser med telefonen, nettbrett eller en pc.
Kontaktløs betaling
De første utrullingene av kontaktløs betaling er tatt i bruk og i løpet av 2015 vil mange nordmenn få tilbud om å få et betalingskort som ikke trenger å settes inn i en kortleser for å brukes. Man trenger bare holde kortet inntil terminalen. I stedet for kort kan man også bruke en telefon med såkalt nærfelts kommunikasjon (NFC). For mindre beløp, vanligvis inntil 200 kroner eller en annen grense man setter selv, kan betaling gjøres uten pin-kode. På enkelte telefoner vil forhåpentlig fingeravtrykk erstatte pin-koden også.
Slike løsninger forenkler prosessen med å bruke kort i typiske kontantsituasjoner, spesielt for småbeløp. Samme teknologi kan også brukes på andre områder, for eksempel kan telefonen erstatte nøkkelkort og adgangskort til næringsbygg og hoteller.
Mobilhandel
E-handel på telefoner og nettbrett vil antagelig få en voldsom vekst i 2015. Dette skyldes i hovedsak tre faktorer.
BankID har kommet i en ny versjon som ikke lenger krever Java. Det vil si at man kan bruke BankID til å identifisere seg og logge på tjenester også fra telefoner og nettbrett. I tillegg kommer også nye måter å betale på som ikke er lansert ennå. De fleste av disse er sentrert rundt smarttelefoner og å la disse gjøre samme jobb som betalingskort har gjort hittil.
Den siste faktoren er at mange nettbutikker har skjønt at de må ha mobiltilpassede nettsider. Dette er en omfattende jobb, men mange butikker vil bli mobilvennlige i 2015.
Nettbutikkene har en stor andel av besøkene sine fra mobile enheter, men det er få som handler med mobilen. Mobilvennlige nettbutikker kombinert med mobilvennlig betaling vil gjøre mobilhandel mer attraktivt for folk flest.
Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.