- Kravet til egenkapital, inntjening og evnen til å bære en renteøkning er alle viktige krav, og de bør trolig vurderes under ett. Det kan for eksempel være forsvarlig å lette kravet til egenkapital om du har god lønn og kan tåle en stor renteøkning. Tilsvarende kunne vurderingen av gjeld mot inntekt kunne justeres for inntekten. Du tåler en høyere gjeldsgrad med en høy inntekt, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen (55) i Swedbank First Securities.


- Innstramminger på alle kriteriene
Ifjor økte Finanstilsynet kravet om egenkapital ved boligkjøp fra 10 til 15 prosent, blant annet for å hindre en ny boligboble.

Samtidig har boligprisene i snitt steget 6,4 prosent i Norge siden årsskiftet, viser tall som eiendomsmeglerbransjen la frem denne uken.

Les sakene:
Frykter at boligprisene stiger videre til det er for sent
Ferie i boligmarkedet

I tillegg til prisveksten bidrar også faktorene lav rente, sterke skatteinsentiver for å investere i bolig, befolkningsvekst, lav boligbygging og økt press på storbyene til en meget opphetet temperatur på boligfronten.

Men i motsetning til opposisjonen på Stortinget, som vil reversere 15-prosentregelen , vil Andreassen at bankene samlet sett blir hardere i klypa.

- Det å låne inntil tre ganger sin egen inntekt kan være et større problem for mange enn kravet som stilles til egenkapital ved kjøp av bolig. Flere vil også ha problemer med en renteøkning på fem prosentpoeng, sier Andreassen.

Sjeføkonomen mener vi er på en kurs som neppe er bærekraftig. Boligprisene og gjelden øker fortsatt raskere enn inntektene, fra pris- og gjeldsnivåer som er høye.

- Jeg vil derfor kunne forsvare nye innstramminger på alle kriteriene, i hvert fall hvis vi ser en tiltakende kredittvekst, sier Andreassen.

Kan godt bryte ett av kravene
Svært lave renter og et godt lønnsoppgjør fører til at flere kanskje vil ta på seg mer gjeld enn de ville gjort med høyere rente.

Les:
NÅ går det knapt an å tabbe seg ut på å binde renten

Andreassen mener en mulighet for å dempe presset i boligmarkedet er å veie sammen de tre kriteriene, egenkapital, inntjening og evnen til å bære en renteøkning, til en samlet indeks. Man kan godt bryte ett av dem, så lenge man oppfyller de andre kravene godt.

- Et fjerde krav er også avdragsbetalinger for høye lån, som er en måte å simulere at rentene har blitt høyere på. Avdragsfriheten på høye lån kan senkes ytterligere så lenge rentenivået er så lavt som nå, sier han.

Mange får låne for mye
Nå som rentenivået også er lavt hos våre naboland, tror Andreassen det vil være vanskelig å bruke renten for å stabilisere husholdningenes gjeldsvekst.

- Boligbeskatningen er ulogisk og urettferdig, men det vil neppe politikerne røre. Da kan det forsvares å bruke andre virkemidler for å regulere adferden på kredittmarkedet – slik det nå også gjøres i flere andre land, sier sjeføkonomen.

Vis alle stillinger

Han mener nye kredittinnstramminger må vurderes, og tror renteøkning, å forsere regulering av boligtomter, bedre infrastruktur rundt byene og en avslutning av dagens «urimelige» boligbeskatning, kan bidra til å løse problemet.

- I frie lånemarkeder, uten gode normer for adferd, får ofte mange låne for mye, og eiendomsprisene stiger raskt. En fornuftig utlånspraksis er det som i makrobildet gir en fornuftig utlånsvekst. I Norge er neppe risikoen for den enkelte låntaker den viktigste, men stabiliteten i hele økonomien dersom kreditt- og boligmarked snur, avslutter Andreassen.

Les også:
Skal du ha et bra utvalg bør du kjøpe bolig nå
Frykter at boligprisene stiger videre til det er for sent
Norge på verdenstoppen i boligprisøkning (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.