Volvos velkjørende nykomling V40 er en modell norske bilkjøpere har trykket til sitt bryst. Cross Country-versjonen av vår kompaktfavoritt har litt for lite personlighet til å få eget navn, XC40, men på sett og vis er det helt greit. Man trenger ikke skifte navn til Esther Pirelli selv om man kler seg ut og pynter seg litt.
Etter hvert har vi blitt vant til suvifiserte biler som slett ikke er annet enn pyntede utgaver av sine ordinære stamfedre.
Det gode salget av bilens svar på allværsjakken, viser at bilprodusentene ikke famler i blinde. Men der jakken er mer praktisk enn pen, er folk jålete når det gjelder bilene sine, og betaler velvillig for plastræl uten annen funksjon enn det estetiske.
Hvem Volvo har i kikkerten med sin fire centimeter hevede, plastifiserte V40, er ikke godt å si. Modellens utgangspunkt, hadde en viss ungdommelig appell, mens de noe høyere biltypene ofte er populære hos pensjonister og andre med clutch-sluring på agendaen. De unge, sporty parene som i reklamen lever et aktivt liv i en travel hverdag, vil muligens føle seg litt snytt når Volvo kun tilbyr firehjulsdrift i den avsindig dyre 254 hestekrefter sterke bensintoppmodellen.
Der Team Antonsen for noen år siden drev med Jackass på lavt nivå, bedriver Volvo her offroading på samme lave nivå.
Les test av V40: Konebilens død
Generelt kan man spørre seg hva som får folk til å ville velge bort gode kjøreegenskaper på den hevede sitteposisjonens alter. Svaret får man på akkurat denne tiden av året. På de mest snøtunge dagene i vinter teller hver bidige lille millimeter bilen ruver over brøytekanten, og hindrer pinlige fastkjøringer og dertil slitsomme spadetak. Pass på at det ikke skjer, for skjegget sitter enda mer fast i postkassen om du kjører deg fast med en bil som ser ut som den aldri burde kjøre seg fast.
Det er nok av kompaktsuver der ute, som neppe har annen funksjon enn at kjøperen tror han trenger ekstra fremkommelighet.
Det som skiller Volvoen fra dem, er at den er en befrielse å kjøre fordi den oppfører seg omtrent like bra som sin stamfar, V40, som er Volvos beste kjørebil.
I tillegg til de fire centimetrene ekstra høyde, får du takrailing samt litt aluminiumsinspirert plast rundt omkring på bilen. Ekstralysene er vridd og grillen ser også litt barskere ut. Akkurat som en god ansiktsløftning bør gjøre.
Den sterke dieselmotoren på 150 hestekrefter byr på bra med kraft, styringen er utypisk Volvo, altså presis og fin. Chassiset er bra avstemt og gir god kjørekomfort.
Når det kommer til kjøreegenskaper, er ikke de fire ekstra centimetrene på strømpelesten spesielt plagsomme. Bilen kjører bra, og er hakket mer komfortabel på dårlige norske veier enn standard-versjonen. Cross Country blir dermed et pensjonistalternativ til V40, og er du i den gruppen, kan sluringen unngås om automatgirkassen velges. Den er ikke av de kjappeste, men den komfortable kjøretur blir sikret.
Hva forfengelighet på Volvo-språket koster? V40 pluss 15.000 kroner. Det er ganske billig til jåleri å være. En håndveske av den mer eksklusive sorten havner lett i det prisleiet.
Les den store kompaktbiltesten: Her er den beste kompaktbilen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.