– Hvis vi bare reduserer bedriftsbeskatningen uten å gjøre endringer i formuesskatten, risikerer vi å gjøre ubalansen større. Dette må ses i sammenheng, sier Solberg til NTB.
I dag må alle bedrifter betale 27 prosent av det skattemessige overskuddet i selskapsskatt. Det regjeringsoppnevnte Scheel-utvalget har anbefalt regjeringen å senke satsen til 20 prosent fordi dagens nivå er høyere enn i andre land.
Varsler kutt
– Når landene rundt oss har senket selskapsskatten, er det et argument for at vi skal gjøre det samme. Vi får se hva vi kommer med når vi legger fram forslag til ny skattereform i en melding til Stortinget i høst, sier Solberg.
Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er langt mer fornuftig å vurdere nye kutt i selskapsskatten framfor å gå løs på formuesskatten. De rødgrønne beholdt formuesskatten, men satte selv ned satsen på selskapsskatten fra 28 til 27 prosent.
– I alle møtene vi har med små, store og mellomstore bedrifter i alle næringer – i alle deler av landet – så er ikke kutt i formuesskatten et budskap som kommer, sa Støre til VG forleden.
Vil kutte
Solberg holder fast ved at det er riktig å gjøre begge deler. Ikke minst for å unngå at det blir enda mer lønnsomt for utlendinger enn nordmenn å investere i Norge.
– Formuesskatten rammer bare norske privateide bedrifter. En utlending som investerer i Norge, rammes ikke av formuesskatt. For de store selskapene er det kanskje viktigst å redusere selskapsskatten, men for små og mellomstore bedrifter er det faktisk sånn at formuesskatten hemmer vekst, sier statsministeren, før hun gjentar sitt løfte fra valgkampen:
– Vi skal redusere formuesskatten og gjøre endringer før vi fjerner den helt.
Solberg mener skattekutt vil kunne være et viktig bidrag til å holde farten oppe i norsk økonomi. Økende arbeidsledighet gir grunn til bekymring.
Var varslet
Allerede i valgkampen for to år siden advarte Høyre om mørkere utsikter for norsk økonomi, anfører statsministeren.
– Men tempoet har akselerert på grunn av lavere oljepris, og virkningene er større enn vi så for oss, erkjenner Solberg.
Samtidig påpeker hun at eksport- og reiselivsbedriftene kan vise til gode tall.
– De som levde i skyggen under todelingen av norsk økonomi, har kommet ut i sola. Nord-Norge, Innlandet og Oslo går bra, sier statsministeren, som avviser at det er et behov for ekstraordinære tiltakspakker, slik Arbeiderpartiet ber om.
Lave skuldre
Ved inngangen til sommerferien knaket det godt i sammenføyningene på borgerlig side. Fremskrittspartiet anklaget statsministeren for svik om Syria-forliket og ble selv møtt med harde beskyldninger fra samarbeidspartiene Venstre og KrF.
– Jeg tar dette med senkede skuldre. Partier som ligger utenfor hovedlinjene i politikken har ofte et behov for å snakke om sine primærstandpunkter. Det er lettere for Ap og Høyre, sier Solberg. Hun tar ikke selvkritikk for at Høyre søkte sammen med erkefienden Arbeiderpartiet i spørsmålet om kvoteflyktninger fra Syria.
– Det var en veldig spesiell situasjon. Vi hadde stortingsflertall imot oss. Vi valgte å ta ansvar ved å by tallet ned. Vår holdning var ytterst pragmatisk, sier hun.
Les også:
– Har tenkt å bruke opp pengene, uansett
DNtv:
