DN kjenner til at flere partier både på borgerlig og rødgrønn side nå ser på økt utbytteskatt som en aktuell mulighet for å ta inn noen milliarder dersom formuesskatten kuttes kraftig.
Som DN skrev tidligere denne uken er et flertall på Stortinget åpen for å diskutere en ny modell for formuesskatten som innebærer reduserte inntekter til det offentlige. Også Ap har sagt seg villig til å diskutere modellen. Økt utbytteskatt kan demme opp for de reduserte inntektene.
– Det kan ikke utelukkes. Vi har foreslått økt utbytteskatt tidligere, sier Senterpartileder og finanskomitémedlem Trygve Slagsvold Vedum.
Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen bekrefter likeens at økt utbytteskatt er en mulighet hun kan støtte. DN kjenner til at partier på borgerlig side også regner dette som en aktuell endring. Detaljer vil de ikke snakke offentlig om nå. Finanspolitikerne fortsetter skattereformdrøftingene mandag.
Høyre er imidlertid skeptisk:
– Vi kjøper ikke uten videre økt utbytteskatt. Vi har sagt at eierbeskatningen bør være der den er. Dette er ikke i vårt opplegg så langt, sier finanspolitisk talsmann Svein Flåtten (H).
Sps alternativ
I Senterpartiets eget alternative 2016-budsjett foreslo partiet å øke utbytteskatten til 34 prosent. En hovedbegrunnelse var at summen av selskapsskatt- og utbytteskattesats burde bringes nærmere marginal skattesats på lønnsinntekt inkludert avgift. Sp anså «spriket» på syv prosentpoeng som for høyt. Sp kalkulerte da at deres utbytteskatt-forslag ville gi snaue fire milliarder kroner mer i skatteinntekt. Ap og KrF har tidligere hatt mer moderate forslag i samme retning.
Scheel-utvalget foreslo også at eierskatten skulle være slik at skatten på eierinntekt (utbytte) pluss selskapsskatt skulle være lik den høyeste skattesatsen på lønn.
Etter det DN forstår anser flere partier nå forslag i denne retningen som mer aktuelt enn før på grunn av en utjevnende effekt. Det kunne gi «de rike» noe mer skatt.
Ikke egen bolig
Civita-forslaget som alle partier har sagt de er villige til å drøfte videre innebærer som kjent en vid definisjon av «arbeidende kapital» som skal slippe formuesskatt.
Les også: Professor: Dette er nærmest som å fjerne formuesskatten
Etter forslaget skal finanskapital – aksjer og bankinnskudd tas med som «arbeidende» – sammen med maskiner og utstyr. Civitas motpost er økt verdsetting og skatt på eiendom.
Her er det allerede klart at det er stort politisk flertall for en viktig reservasjon: Nevneverdig skatteøkning på folks primærbolig avvises i de fleste partier, mens sekundærboliger, hytter og næringseiendom vurderes videre.
– Det er god Høyre-tradisjon å beskytte primærboligene, sier Svein Flåtten.
– Vår inngang har alltid vært at det ikke er rett å øke skattebyrden på vanlige folks vanlige hus, sier Sps Slagsvold Vedum.
Finanskomité-leder Hans Olav Syversen (KrF) har også uttrykt klar reservasjon mot mer skatt på «førsteboligen».
Les også: Ber regjeringen gripe sjansen til å kutte formeusskatten
Finans
Det er like klart at det vil bli flertall for å øke beskatningen av finansnæringen for å dekke inn andre skattekutt i reformen det nå forhandles om. Det er særlig moms på finansielle tjenester som skal bidra.
– Ja. Regjeringen er som kjent allerede i gang. Men detaljer må utredes videre, sier Høyres Flåtten.
De andre partiene slutter seg til. Minst ett parti vurderer også en økt skattesats på overskudd spesielt i denne næringen. Det kan også ligge an til omkamper om å fjerne taxfree-ordningen og momsfritaket på netthandel fra utlandet for å ta inn flere avgiftskroner.
Les også: Nytt bunnivå for Jonas Gahr Støre (DN+)
Rømte vekk fra norsk skatt - selskapet hans har fått millioner i støtte fra Norge (DN+)
