Du må vite akkurat hvor du skal kutte, sier Dimitris Karamatzanis (53), og setter to fingre som en saks mot den spinkle olivengrenen for å vise hvor snittet skal sitte.
– Oliventreet må eksponeres mot solen på riktig måte for å få stabil mengde og kvalitet på frukten hvert år, sier han.
Karamatzanis beskjærer personlig 12.000 trær hvert år på gården Franka ved Astros på Peloponnes. Helt siden han var 18 år har Karamatzanis vært olivenbonde. Det sitter i ryggraden.
– Dette kan du ikke lære i en bok. Det handler om hodet, sier gårdsbestyreren.
– Og om sjel.
Moder jord
– Produktene våre hører hjemme i et konsept som ikke bare dreier seg om gresk mat, men om en gresk livsstil, sier Aris Kefalogiannis.
Han kjøper oliven fra Franka-gården og eksporterer dem til utlandet. I Norge er selskapet hans Gaea – «Moder jord» – markedslederen på oliven.
– Mezze handler om å nyte mat, venners selskap og selve livet, sier Kefalogiannis om grekernes «tapas», mens kelneren på den eneste greske restauranten i Aten med Michelin-stjerne setter nye småretter foran ham.
Olivenoljen er selvsagt hans egen.
(Saken fortsetter under bildet)
Et tilfeldig møte med en britisk kvinne i London i 1994 forandret planene til juristen fra en stolt politikerfamilie. Kvinnen lurte på hvorfor et land med et så smaksrikt kjøkken som Hellas ikke eksporterte mer av produktene sine til utlandet. Jakten på alt det beste Hellas har å tilby hadde begynt. Nesten 20 år senere ligger den greske økonomien nede med brukket rygg, og arbeidsledigheten kryper stadig nærmere 30 prosent.
– Vi ble korrumpert på to forskjellige måter, sier Kefalogiannis om hvorfor krisen oppsto.
– Vi kom inn i en trend der alt handlet om å tjene penger koste hva det koste ville. Deretter aksepterte vi dette som noe «typisk gresk», og dermed reagerte vi ikke lenger på det, sier han oppgitt.
– Slik har ikke dette bare vært en finanskrise, men en visjon- og verdikrise. Og det er derfor den har blitt så dyp, sier han.
Nå ser han at mange greske selskaper har begynt å tenke annerledes om sin egen rolle.
– Mange flere snakker nå om verdier. Når alt kommer til alt har alle produkter en sjel. Og hvis du ikke er tro mot denne sjelen vil kunden straffe deg, sier oliveneksportøren.
– I alle år har vi grekere prøvd å konkurrere på pris. Men det er kvalitet som er vår største styrke. Vi har undervurdert oss selv, sier han.
Les også: Mener «Grexit» er den eneste løsningen
Uslepne diamanter
Nå reiser Kefalogiannis rundt i Hellas for å oppdage landets mange uslepne diamanter, noe han mener er et ansvarlig svar på den økonomiske krisen. Når han oppdager et lokalsamfunn som produserer et kvalitetsprodukt inngår han partnerskap med det lokale kooperativet. Olivenoljen i den lille landsbyen Kritsa på Kreta har blitt kåret til verdens beste, men har i generasjoner blitt solgt i bolk til lav pris.
– Nå står det både Kritsa og Gaea på flaskene, de selges over hele verden og bøndenes inntjening har økt med 30 prosent, sier Kefalogiannis stolt.
Gaea har som første greske selskap blitt belønnet med en European Business Award.
«Re-brander» Hellas
– Dette er ikke en finanskrise. Det er en selvtillitskrise.
Peter Economides drar hånden gjennom den lange panneluggen.
– Vi trodde vi var noe, men med ett trakk noen vekk teppet under føttene våre, sier han.
Sørafrikaneren med greske aner er en ettertraktet mann. Han hjalp Steve Jobs til å gjøre et nærmest bankerott Apple til den merkevaren den er i dag, har jobbet for noen av verdens største reklamebyråer, og vært ansvarlig for markedsføringen av alt fra Coca-Cola til miniputtnasjonen Seychellene. Nå har han sitt eget selskap, og har tatt på seg det som kanskje blir hans livs største oppgave: å «re-brande» Hellas.
– En merkevare har en sjel. Vi er ikke rasjonelle når vi forholder oss til en merkevare. Det handler om høyresiden av hjernen. Det må selskaper forstå. Og det må Hellas forstå, sier Economides.
(Saken fortsetter under bildet)
«Ville aldri kjøpt en gresk bil»
Sosiale medier har forandret hvordan folk forholder seg til merkevarer, mener Economides.
På en måte er vi tilbake til tiden før massemediene, fordi folk nå kommuniserer direkte med hverandre i stedet for å bare bli utsatt for selskapenes og statens enveiskommunikasjon. Da blir merkevarens sjel viktig, mener Economides. Derfor gikk han i 2012 sammen med en lang rekke greske selskaper og startet kampanjen «Give Greece a Chance».
– Vi har et desperat behov for å fange den greske ånden og å gjøre den anerkjent. Men vi må gjøre det på vår egen måte, sier Economides.
Han mener grekere er verdensmestere i å overleve, leve livet og nyte det. Og dette er et konsept som er svært salgbart.
– Jeg ville jo aldri kjøpt en gresk bil. Men jeg ville aldri latt en tysker lære meg å danse, sier Economides.
– Vi kommer aldri til å bli gode tyskere eller nordmenn. Det er ikke en del av vårt DNA. Men vi har mulighet til å bli noen enestående grekere.
Nå som EU og IMF presser den greske staten til å si opp flere titalls tusen offentlig ansatte er mange grekere nødt til å tenke nettopp annerledes.
– Jeg er optimist, sier Economides.
– Jeg tror denne krisen vil få folk til å gripe de sjansene man får. Det er en «reality check». Verden sier liksom til oss grekere «våkn opp, folkens!»
Spiller på landslaget
En som allerede har våknet er Gaea-sjef Aris Kefalogiannis. Han har brukt krisen til å utvide olivenproduksjonen snarere enn å kutte. Og i den kommunistiske bastionen der Gaea har hovedkvarter har han ikke hatt en eneste streik i løpet av krisen.
Han mener det har med arbeidernes deltagelse i selskapet – mange av dem er aksjonærer – med et godt arbeidsmiljø og med stoltheten i produktet å gjøre.
– Når arbeiderne jobber med å produsere maten vi selger har de følelsen av å spille på det greske landslaget, sier han.
Nå vil han at andre også skal være med å ta ansvar.
– Du må ikke være politiker for å gjøre noe bra for landet ditt. Som borger, som forretningsmann, kan man også gjøre mye godt. Det er hva jeg prøver å gjøre. Kanskje er vi en minoritet, men vi må bli en majoritet. Vi må la oss bli hørt og endre tingenes tilstand. Ellers er det ikke liv laga, sier Kefalogiannis.
Olivenbonde Dimitris Karamatzanis skuer utover olivenlunden og ned mot havet. Her oppe i skråningen er luftfuktigheten perfekt.
– Trær er som kvinner. Hvis du tar godt vare på dem, gir de mye tilbake, sier han.
Han smiler blygt når vi spør hvordan det føles at akkurat hans oliven er de mest ettertraktede i det kalde Norge.
– Oliven er mitt livs store kjærlighet. Det er klart jeg er stolt.
Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.