Fiatkonsernets spydspiss, Ferrari, lar seg tilsynelatende ikke påvirke av en skakkjørt statsøkonomi og en kvinnebedårende statsministers avgang. Siste resultat: fantastiske Ferrari FF!
Navnet FF kan stå for så mangt, men i dette tilfellet betyr det «Ferrari Four». Dette er en fireseter, og i tillegg er det den første produksjonsbil fra Ferrari noensinne med firehjulsdrift.
Fløyelsmykt Fe
Vri om nøkkelen, trykk inn startknappen på det ovale rattet, og en motorlyd av en annen dimensjon vekkes til live. Det er så man nesten blir flau over hvor ofte man tar seg i å gasse totalt unødvendig.
Lukten av de omlag 15 italienske kyrne som har ofret sitt mykeste skinn for at Ferrari-kundene ikke skal beskjemmes med plast og annen syntestisk dritt, blir fort glemt i det man drar høyre girpaddel mot seg, og førstegiret settes inn.
Fantastisk Fremdrift
Hjertet i enhver Ferrari er motoren, og under panseret på FF er det ingen tegn til downsizing. Der er det plassert en nydelig 6,3 liter stor V12-motor med totalt overveldende ytelser på 660 ville hestekrefter.
Tross massive krefter er bilen lettkjørt, men man må være obs på den ultrapresise styringen. Den raske og velvillige responsen på styrebevegelser gjør at spasmer og nysing må unngås, men bidrar samtidig til at hverken lengden på nesten fem meter eller bilens vekt på 1880 kilo kjennes spesielt tyngende.
Maksimalt dreiemoment ligger på 683 Newtonmeter, men allerede fra tomgangskjøring har man vanvittige 500 Nm tilgjengelig. Kort fortalt; det er bra med krefter hele tiden her.
Firehjulsdriftsystemet er noe helt nytt, utviklet og patentert av Ferrari. Istedenfor et tradisjonelt firehjulsdriftsystem har FF en totrinns girkasse (pluss revers) montert foran motoren som tar kreftene direkte fra motoren. Girkassen driver forhjulene via våtclutcher som kan justere dreiemomentet som sendes til hvert forhjul uavhengig. Det er ingen differensial, og ingen forbindelse til bakhjulene. Fordelene er lett vekt, rask responstid og evnen til å foregripe hjulspinn og starte hjelpen til bakhjulene før fysikkens lover overskrides. Det betyr at den stort sett egentlig er bakhjulsdreven. Og det viser seg at det fungerer svært effektivt.
Video: Bli med på prøvekjøringstur
Forsvinnende frykt
Tross kompliserte tekniske data, er en rolig vektforskyvning på høyrefoten alt som skal til, og Ferrarien ruller avgårde. Med en temperatur rundt null og tidvis glatt asfalt, gjør de brede sommerdekkene vår prøvetur til et potensielt skummelt prosjekt. Det skulle vise seg å være en frykt som forsvinner. For denne bilen følger de minste vink man gir.
Øverst på rattet blinker det i røde lamper, da er det på tide å gire. Med dette antallet hestekrefter trengs ikke denne manøveren og gjentas ofte før du potensielt må tilbringe lengre tid i enerom bak høye murer.
Ikke bare er styringen ultrapresis og kontant, men firehjulsdriften gjør at det faktisk kan gå an å gasse på, selv når gradestokken viser blå tall. Sømløst og effektivt sørger systemet i samarbeid med antispinn og stabiliseringssystemer for å tilgi overdreven gassing, og hanker deg inn på veien uten at du merker at du ikke bare rent bokstavelig var ute og kjørte.
Den syvtrinns dobbeltklutsj-automatkassen gjør jobben sin plettfritt, også i automatisk modus. Du ligger og durer i 60, motoren går på tomgang, et lett trykk på gasspedalen, og lavere gir legges inn uten nøling eller rykk. Slik kan du holde på til motorlyden og før nevnte enecelle åpenbarer seg.
Familiens Flerbruksbil
Som den noe omstridte stasjonsvogn-formen på bilen indikerer, har FF fire seter. I baksetet sitter man trangt, akkurat som man skal i en sportsbil. Men det er faktisk mulig å sitter der, til forskjell fra den toppløse Ferrari-broren California, som har bakseter av det mer teoretiske slaget.
Bagasjerommet er på relativt sett imponerende 450 liter. Det er faktisk større enn i Porsche Panamera, selv om familievennligheten likevel ikke kan sammenlignes helt, da sistnevnte har et par dører mer enn Ferrarien.
Med firehjulsdrift samt muligheten til å heve bilen fire centimeter, er dette Ferrarien som gjør deg uavhengig av Range Roveren opp til Geilo.
Video: Slik er den innvendig:
Fort Fartsblind
Det er fort gjort å bli fartsblind bak rattet i Ferrari FF. Men ikke på den vanlige måten, for her spiller også hørselen inn. Motoren og dens lyd gir deg et behov for stadige fartsøkninger. Det innebærer at fartsgrensen fort brytes. Det er tross alt en bil som gjør 200 km/t på 11 sekunder, og lyden får du ikke nytt i mer enn 3,7 sekunder lovlig i Norge.
Da er det godt at også sidepassasjeren kan følge med på hva som skjer i en liten skjerm over hanskerommet. Så spørs det om man rekker å si fra, for ulovlige hastigheter kommer før man rekker si "pallespikring".
Skulle det gå fort, noe det av og til gjør i denne bilen, er det godt å vite at bremsene er dimensjonert til oppgaven. 398 millimeter bremseskiver er større enn felgdimensjonen på de fleste familiebiler, og de har et grep som ikke står tilbake for resten av bilen.
Finansiell Fallitt
Bilen slipper ut 25 prosent mindre enn sin forgjenger 612, uten at det sier annet enn at forgjengeren slapp ut nær en halvkilo CO2 per kilometer.
Ferrari FF hjelper antakelig lite på Italias statsgjeld, men viser at på enkelte områder er italienerne flinkere enn andre. For den personlige økonomien gjør prislappen på nesten fire millioner kroner bilen relativt uaktuell i Norge. Likevel er det solgt åtte stykker allerede.
Jeg har den største forståelse overfor disse åtte, hver dag ville jeg valgt en slik bil fremfor en båt. Ferrari FF går ikke like bra til vanns, men det er neppe noen bil for fire som kan holde følge med deg, hele året rundt.
Store bilder:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.