Få av oss har et bevisst forhold til sammenhengene mellom jord og maten vi spiser, vannet vi drikker, mangfoldet av planter og dyr omkring oss. Kobolt, kopper og sink blir for eksempel gjerne omtalt i forbindelse forurensing, men disse metallene kan være kritiske underskuddselementer for en rekke planter og dyr.
Koboltmangel gir for eksempel redusert tilvekst hos lam i beiteperioden. Det er påvist at lam som gikk på koboltfattige beiter og lam på beiter med tilstrekkelige koboltnivåer hadde en vektforskjell på gjennomsnittlig 17 kg i midten av september.
Andre mineraler som kan gi redusert tilvekst hos lam på beite er kobber og selen.
For Europa sett under ett kan mangel på selen være et større problem enn overskudd på selen. Selenmangel kan føre til svekket immunforsvar. Det er bevist at slike mangler kan føre til hjertesykdommer.
I andre tilfeller kan høye konsentrasjoner naturlig forekommende elementer bli et problem. For høye inntak av molybden hemmer opptaket av kopper, som igjen kan føre til anemi.
Noen steder kan plantene ha forhøyede verdier av selen som følge av kontinuerlig innslag av aerosol fra havet. For mye selen i blodet kan lede til selenosis, en sykdom som kjennetegnes av hvitløkpust, tretthet, håravfall, milde nerveskader, mageplager, samt irritabilitet.
For effektiv produksjon av planter og dyr trenges det tilstrekkelige mengder av næringsstoffer og jorda bør være mest mulig fri for giftige elementer. Så hvordan er egentlig kvaliteten på den europeiske matjorda?
For å svare på dette gikk 65 organisasjoner sammen om å undersøke prøver av landbruksjord fra 33 europeiske land. Prosjektet ble ledet av Clemens Reimann ved Norges geologiske undersøkelse. Prøvene dekket et areal på 5.600.000 kvadratkilometer og ble analysert for 52 kjemiske elementer. Prøvetettheten for studien var 1/2500 kvadratkilometer. For å kunne avdekke reell forurensing i et gitt område, trenger man et mye større analysegrunnlag. Men flere regionale trender kom klart fram i undersøkelsen. Mange kjemiske elementer viser betydelige geografiske nord-sør forskjeller. Eksempelvis er forekomst av arsen generelt to-tre ganger høyere i den godt forvitrede jorda i Sør-Europa, sammenlignet med den geologisk sett yngre, isforvitrede jorda i nord.
Geologien, den kjemiske sammensetningen berggrunnen og de geologiske prosessene med forvitring og erosjon har spilt en avgjørende rolle for kvaliteten på landbruksjorda. Jord utviklet fra erosjonsproduktene etter siste istid, fra kalkstein, granitt, grønnstein eller svartskifer, har alle sine karakteristiske geokjemiske signal som kommer fram på det europeiske kartet.
På samme måte kommer elementer som er sterkt forbundet med menneskelig aktivitet tydelig fram rundt store byer som for eksempel Paris og London, der vi ser høye verdier av bly, kvikksølv og gull.
Kiev skiller seg også ut med høye verdier av kvikksølv, sannsynligvis på grunn av et kvikksølvraffineri nær byen.
På storregional skala synes imidlertid menneskelig aktivitet i liten grad å ha påvirket den kjemiske kvaliteten på landbruksjorda. På kontinental skala er bare en liten del av prøvene av landbruksjorda forurenset av tungmetaller.
Europakommisjonen har identifisert diffus forurensing fra industri, landbruk og annen menneskelig aktivitet som en av de åtte største truslene mot europeisk landbruksjord. Lokalt har dette stor betydning. På kontinental skala spiller imidlertid geologi og forekomster av ulike bergartstyper, samt geologiske prosesser og klima, en større rolle for fordelingen av de kjemiske elementer i jordsmonnet.
Matjord er uansett en begrenset ressurs som må forvaltes slik at den sikres for kommende generasjoner.
Morten Smelror, administrerende direktør ved Norges geologiske undersøkelse
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.