- Det som er overraskende…
Casper Claudi Rasmussen leter litt etter ordene.
I fire år har førsteamanuensisen ved Markedshøyskolen forsket på gaselleselskaper. Målet med doktorgraden var å finne ut hva som skaper vekst, ved å lære av de beste.
Rasmussen ville vite hva gasellebedriftene gjør riktig, slik at andre gründere, myndigheter og andre aktører kan lære av det.
I siste datasett samlet han detaljerte data fra 1000 gaselleselskaper og 500 tilfeldig utvalgte norske selskaper.
Han fant noen klare sammenhenger – og flere overraskelser.
- Det med risiko overrasker meg. Jeg ser ikke noen stor forskjell i deres risikovillighet. Man kunne forvente at de som tar størst risiko også får størst utbytte. Men det virker ikke som om gaselleentreprenørene i Norge selv oppfatter at de tar noen større risiko enn andre. Hvis man sammenligner dette med vekststudier i Kina, er risiko en av de viktigste variablene der, sier Rasmussen.
Han tror det handler om at Norge har et godt sosialt velferdssystem.
- Du satser ikke hele butikken. Ungene kan fortsatt gå på skolen, du kommer fortsatt på sykehuset hvis du blir syk. Den delen setter du på spill i Kina, sier forskeren.
DRØMMER STØRRE
Så hva er det så som skiller gasellebedriftene fra andre bedrifter? Bildet er komplekst. Men når det gjelder én faktor skiller gasellene seg ut.
- På mål om fremtidig vekst scorer gasellebedriftene vesentlig høyere enn andre selskaper. Det er et veldig tydelig resultat. De som har vokst raskt, har et mål eller ønske om å vokse som er veldig sterkt. Det er et kjennetegn ved gasellene. De tør å drømme større. Det handler om det å ville fly til månen, og tro på at man skal lykkes med det, sier Rasmussen.
Et annet tydelig funn blant gasellebedriftene var at gründeren ofte spiller en aktiv rolle i ledelsen: Hele 86 prosent av gasellebedriftene har fortsatt gründeren som en del av toppledelsen, mot bare 60 prosent i kontrollgruppen.
- Det har en sammenheng med at gasellebedriftene i gjennomsnitt er tolv år yngre enn de andre selskapene. Men det forteller også at gründeren er viktig. Det er viktig å ha en person med gnist og engasjement som står i spissen for selskapet, sier Rasmussen.
STÅR OPP OM MORGENEN
Forskeren har studert hvilke kompetansebaserte ressurser gasellebedriftene har, som ikke andre selskaper har.
- Overordnet er gasellebedriftene bedre på det meste. Det er flinke til å posisjonere seg i det fremtidige markedet, de er mer innovative, de er ikke redd for å prøve nye ting, sier forskeren.
Dessuten står de tidlig opp om morgenen.
- De står på hele tiden. Vekst kommer ikke av seg selv. Det at du har vokst tidligere, betyr ikke at du vokser i fremtiden, sier Rasmussen.
Forskeren sier at det er ekstremt vanskelig å kategorisere gasellebedriftene, fordi de er så forskjellige.
- Du har alt fra høyteknologisk oljeindustri til folk som syr bunader eller importerer vin, sier han.
Og grunnene til at de vokser kan også variere sterkt. For noen handler det om en strategisk overlegenhet, at man har tilgang på noen ressurser som ingen andre har. Det kan være innenfor forskning og utvikling, som for eksempel i medisinindustrien.
I andre tilfeller kan det være noe utenfor bedriften som skaper vekst, som for eksempel at bedriften tilhører en næringsklynge der du har tett kontakt med samarbeidspartnere.
- Det kan være med å forklare at det er så mange gaseller i Kongsberg hvert år, sier Rasmussen.
Andre gaselle-gründere forklarer veksten rett og slett med flaks.
- Mange sier at de var på rett sted til rett tid, sier Rasmussen.
- Men handler ikke det om at de har teft, at de har posisjonert seg riktig?
- Jo, delvis. Men flaks kan også være en forklaring, at det handler om å kjøpe riktig lottokupong. For oss forskere er det selvsagt et frustrerende svar, fordi det da blir vanskelig å fange opp de rasjonelle variablene. Forskningsmessig er det vanskelig å forklare vekst, sier Rasmussen.
Men en faktor er mer håndfast – kapital. Igjen fikk forskeren seg en overraskelse.
- Mye av litteraturen sier at risikokapital er viktig for å vokse. Men jeg finner ikke store utslag på det i Norge.
- Men selskapene trenger jo penger for å vokse?
- Selvfølgelig. Men jeg er ikke sikker på at grunnen til at det ikke er flere vekstselskaper i Norge, er at det mangler kapital. Det virker som om de som har en god idé, får den kapitalen de trenger.
- Ofte hører vi at det mangler spesielt såkornkapital?
- Ja, det er et politisk spørsmål. Og jeg tror det er en god idé å gi mer støtte til bedrifter. Problemet er å velge hvem man skal gi kapital. I en veldig tidlig fase er det nesten umulig å velge ut hvem som blir vekstselskaper, sier Rasmussen.
VEKST=SUKSESS?
Men med rask vekst kommer også store utfordringer, både når det gjelder organisasjon og ledelse.
- Det er ikke nødvendigvis slik at gode gründere er gode administrende direktører for et stort selskap, sier Rasmussen.
Og betyr egentlig vekst suksess? Det er noe forskeren har tenkt mye på.
- For samfunnet er vekst suksess, fordi det skaper arbeidsplasser og inntekt. Men for entreprenøren er det ikke nødvendigvis sånn. Studier viser at suksess for entreprenøren handler om hva du har satt deg som mål. Hvis du har definert målet som å ha kontroll over egen tid eller jobbe som du vil, betyr ikke vekst nødvendigvis suksess, sier Rasmussen, og legger til:
- Kanskje er vi fanget i et paradigme om at vekst er godt, og det ultimate endemål. Men det er ikke sikkert det er sånn.
Les også på DN.no
– Det er ikke jobb til alle, og det er folk klar over
200-kronersgrensen er ikke fra 1975: – En seiglivet myte
- Både jeg og partiet burde vært tydeligere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.