Kunnskapen om våre gener og vårt arvestoff er i rivende utvikling.
Det har lenge vært ekstreme sprik i forskernes estimater på hvor mange celler hvert menneske består av. Det kanskje beste anslaget i dag er ifølge New York Times at hvert menneske i gjennomsnitt består av 37,3 billioner celler (3,72x10 opphøyd i 13).
Og hver eneste av disse cellene inneholder akkurat det samme arvestoffet vårt (DNA), som avgjør hva cellen skal gjøre. DNA består igjen av mange gener som danner oppskrifter på hvordan cellen skal dele seg, vokse og danne blant annet muskler, organer og skjelett. Mye av det som kjennetegner deg som individ – som øyefarge, høyde og personlighet – er ifølge Bioteknologirådet påvirket av genene.
Det er ikke mange år siden forskerne trodde mennesket som det mest høyerestående dyr hadde over 100.000 gener, flest av alle levende vesener. Nyere forskning har snudd opp ned på dette, og man vet nå at både planter og dyr er mer komplekse enn tidligere antatt. Mennesket antas nå å ha rundt 20.000 gener, mens dyret med flest gener er det lille uanselige skalldyret Daphnia pulex med rundt 31.000 gener. Flest gener finner vi imidlertid i planteslekten Lotus med over 50.000, skriver Videnskap.dk. Mye av genmaterialet er likt både mellom planter og dyr. Mennesker og sjimpanser har som eksempel hele 98,8 prosent av genmaterialet felles. Og hvem ville trodd at mennesker og trær har 25 prosent felles genmateriale?
Trenger ikke de fleste genene
Noe stadig flere har vært opptatt av er sykdommer som er genetisk disponert. De siste årene er en rekke slike gener kartlagt, og gentesting har kommet for fullt.
Men nå viser helt ny forskning at noen personer er «gentiske superhelter» som innebærer at de ikke blir syke selv om de enten mangler eller har ødelagte gener som i utgangspunktet disponerer for ulike sykdommer, skriver Videnskap.dk. Hvorfor disse «genetiske superheltene» ikke blir syke vet forskerne foreløpig lite eller ingenting om.
Ifølge den nye forskningen som nettopp er publisert i Science kan mennesker også kompensere for tapet av de fleste gener, og at det kanskje bare er rundt 3.000 av våre 20.000 gener som er helt uunnværlige.
- Dette har fundamental betydning
I den nye studien fant forskerne blant annet 38 individer av de 3.222 personene i utvalget som bærer en dobbelt kopi av ødelagte gener som allerede er kjent for å gi sjeldne arvelige sykdommer, og derfor burde være svært alvorlig å mangle.
Til stor overraskelse var de aller fleste (29 av 38) ifølge legejournalene helt friske uten tegn på å være rammet av en sjelden arvelig sykdom, noe som er stikk i strid med nåværende syn på genene.
Ifølge Videnskap.dk kan de nye forskningsresultatene revolusjonere vårt syn på DNA-analyser.
- Det er ingen tvil om at dette har fundamental betydning for den kommende bruken av genomsekvensering i helsevesenet. Hvis man hos den enkelte person har funnet genfeil med disse teknikkene så skal man være ytterst forsiktig med å felle noen dom over personens fremtidige helse og over slektningers helse - også kommende barn, sier professor dr. med. Thorkild I.A. Sørensen ved Institutt for Folkehelsevitenskap ved Universitetet i København til Videnskap.dk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
