”Troen på forskning - og ikke minst bruken av forskning i den politiske debatten - kan drives for langt, og det er det som ofte skjer nå. Politikere (mis)bruker forskning som debattstoppere, mens forskere (mis)bruker sin posisjon til å fremme politikk”, skriver Kristin Clemet i et nytt blogginnlegg.

Lederen for den liberale tankesmien Civita trekker frem debattene om formueskatt, sexkjøploven og kvoteringsloven som aktuelle eksempler på forskning som brukes til å underbygge politiske standpunkter.

- Man skyver ofte forskning foran seg for å argumentere, det kan være feiltokning eller at man trekker konklusjonene i forskningen lenger enn det er grunnlag for, og så videre. Det er ikke nødvendigvis misbruk, men politikere ser ofte på forskningen litt stykkevis og delt.  Det er viktig å være klar over det.

Sexkjøp og formueskatt

Evaluering av sexkjøpsloven, som viste at loven virket etter hensikten, har blitt diskutert den siste uken. Enkelte forskere mener at metodene som er brukt i evalueringen, ikke holder vann.

- Formueskatten er et eksempel på at det er det veldig viktig å forstå at i et demokrati så kommer det noe på toppen av all forskning, selv om man er enige om hva forskningsresultatene viser. Verdier, ideer og holdninger kommer på toppen. Det vil alltid være slik, både for forskere og politikere, at man tillegger fakta ulik vekt ut ifra hvilke verdier og holdninger man har, sier Clemet.

- Er det tilfeldig at du trekker frem disse eksemplene, som høyresiden er imot?

- Sexkjøpsloven har jeg ikke tatt stilling til personlig, jeg kan ikke den saken godt nok. Jeg var motstander av kvoteringsloven i sin tid, men det går ikke på forskningstemaet om loven har virket, jeg var imot den av mer prinsipielle årsaker. Jeg er jo som alle mennesker påvirket av egne standpunkter, selvfølgelig, men akkurat disse tre eksemplene er ikke så relevante for det.

Vil flagge politisk ståsted

Den tidligere utdannings- og forskningsministeren mener at trenden med å støtte politikk på forskningsresultater er like sterk på høyre- og venstresiden.

- Det er et tegn i tiden at man gjerne vil drive kunnskapsbasert politikk, og det synes jeg er positivt. Men det må ikke drives så langt at det skyver politikken eller vurderingsevnen ut, eller at man begynner å tolke forskning annerledes en det er grunnlag for.

- Kan man i det hele tatt stole på forskning?

- Ja. Den finnes selvfølgelig også veldig mye god forskning. Men det er jo sjelden ett stykke forskningsarbeid forteller livets fullstendige, helhetlige bilde og tar alle forhold i betraktning. Uansett ståsted, er det viktig at forskningen er akademisk redelig.

I tillegg til at forskning er ”akademisk redelig”, mener Clemet at det er positivt å flagge hvor man står politisk.

- Man skal ikke forlange at alle skal stå frem med sine politiske holdninger. Men man kan erkjenne at det ikke finnes verdifrie mennesker. Verdiene påvirker faktaene, og faktaene påvirker verdiene. På Civita driver vi ikke tung forskning, men utredningsarbeid. Men forskjellen på oss og andre, er at vi sier hvor vi står politisk.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.