Hver fjerde ungdom i Norge fullfører ikke videregående skole. Det byr på store utfordringer, både for den enkelte ungdom og for samfunnet. Langt flere ville fullført hvis skolen i større grad tok hensyn til det vi i dag vet om hvordan hjernen utvikler seg og fungerer. Bare noe så enkelt som å forskyve skolestart på ungdomstrinnet, kan øke læringen for mange. Ungdomshjernen trenger nemlig å sove litt lenger om morgenen.
Hvorfor vi må bruke så mye av livet til å sove, var lenge en stor gåte. I dag vet vi at søvn er livsviktig, og at det er full aktivitet i hjernen når vi sover. Da fyller hjernen opp lagre av signalstoffer den trenger neste dag, og rydder unna avfallsstoffer. Samtidig blir alle inntrykk vi har fått gjennom dagen, bearbeidet. Nye erfaringer fester seg i langtidsminnet og blir satt inn i en større sammenheng.
Søvn er rett og slett helt avgjørende for at vi skal lære noe, og derfor er det veldig bekymringsfullt at mange ungdom lider av kronisk søvnmangel.
Kroppen har et fascinerende system for å regulere søvnen vår. Vi har en innebygget biologisk klokke som produserer en hel serie med forskjellige signalstoffer i takt med jordrotasjonen. I hjernen er det i tillegg en sentral som hele tiden finjusterer døgnrytmen etter lyset.
I ungdomstiden blir denne biologiske klokken forskjøvet med opptil to timer. Derfor er det vanskelig for mange unge å sovne før klokken 23.00, og med et søvnbehov på ni timer, burde de derfor sove til klokken 08.00. Men da sitter mange allerede i klasserommet eller er på vei til skolen.
Dermed er en god del ungdom ikke istand til å lære noe på formiddagen. Kroppen har rett og slett ikke våknet ennå.
- Mindre fravær og færre elever som hadde psykiske plager.
- Man så en tendens til at karaktersnittet økte.
Lignende resultater har man også funnet i en nyere studie fra USA der skolestart ble forskjøvet med 30 minutter fra 08.00 til 08.30. Her deltok 200 elever i forsøket som pågikk i to måneder. Elevene ble mer opplagte og motiverte av å få sove 30 minutter lenger hver morgen.
Kanskje kan enda bedre resultater oppnås hvis skolestart forskyves til klokken 10.00. Da en ungdomsskole i England forsøkte det, økte nemlig karaktersnittet markant.
Nå er en ny og langt mer omfattende studie på gang i England, hvor hele 100 skoler vil delta. Prosjektet kalles «Teensleep», og her skal forskere ved Nuffield Department of Clinical Neurosciences teste ut effekten av senere skolestart. Skolene blir delt i fire grupper. Én gruppe fungerer som kontroll. En annen vil få forskjøvet skolestart med én time. En tredje vil få undervisning om hvor viktig det er å sove nok, og den fjerde vil både få forskjøvet skolestart og slik undervisning.
Blant forskere som jobber i skjæringspunktet mellom nevrologi, psykologi og pedagogikk, er det nå stor enighet om at den nye forståelsen om søvn og ungdom bør bli tatt i bruk i skolen. Ja, flere hevder at akkurat denne kunnskapen er overmoden for å bli implementert. For hva har vi egentlig å tape?
Sammenlignet med millionkostnadene knyttet til Ny Giv, som hadde som målsetning å minske frafallet i videregående skole, vil et pilotforsøk på senere skolestart bli tilnærmet gratis. Alt vi trenger er én til tre skoler som er villige til å forsøke, og midler til å evaluere effekten. Og hvis resultatene er gode, vil det koste lite eller ingenting for flere skoler å gjøre det samme.
I mellomtiden fortjener trøtt ungdom å bli møtt med forståelse når de syns det er tungt å våkne.
Hanne S. Finstad, biokjemiker, dr.philos. og medlem av Høyres utvalg «Kunnskap for alle»
Les også:
Her er norske studenters karakterer
Betaler en halv mill. i året for å gå på Harvard
Vet du hvilket studium det er hardest å komme inn på?
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.