Trollet under broen
Glomma hadde mindre flom i den varme perioden fra 9000 til 5000 år siden enn i dag. Klimaet den gang ligner på det Østlandet er på vei mot.
I eventyret om de tre bukkene bruse er det trollet under broen som representerer naturen, vill og uforutsigbar, mens det er vi som skal til seters for å gjøre oss fete på den urørte naturens bekostning.
Brusene lurer først trollet ved å spille på dets grådighet for siden å drepe det slik at det fraktes bort med elven.
Ønsket om å kontrollere naturen har lenge vært vårt mantra, og paradoksalt nok har det ført til voldsomme klimaendringer som påvirker naturen og oss. Klimaendringer er en del av forklaringen på at elvene stadig hjemsøker oss når de mister besinnelsen og flommer over.
Flommer stjeler ressurser. Mye må bygges opp igjen, og spørsmålet som rir mange er: Når skjer det neste gang?
Og hvordan kan vi tilpasse oss fremtidens flommer slik at de koster oss mindre?
De beslutningene beror igjen på hvor godt vi forstår hvordan flommer kan kobles til klimaet, som er i hurtig endring.
Disse to spørsmålene krever data og innsikt fra ulike hold, ikke minst fordi de største flommene er sjeldne og det derfor er få spor av dem i standard flomdata. I vår nye studie av Glomma, Norges største elv, undersøker vi sammenhengen mellom klima og flom ved å forene tre ulike typer data. Denne øvelsen skaper ikke bare et tydeligere bilde av det som skjer nå, men også det vi har i vente.
Moderne observasjoner av elvens vannføring strekker seg vel 150 år tilbake i tid. Disse dataene er rimelig presise, og de dokumenterer godt årlige variasjoner.
Den andre typen data er de historiske. Langs Glomma, og andre steder i Norge, finnes såkalte flomsteiner. Disse bautaene står oppreist med tidligere flommers høyde risset inn i seg, og de inkluderer flommer tilbake til 1675. Disse øyeblikksbildene vitner om kjempeflommer som den sagnomsuste «Stor-Ofsen» av 1789 som tok over 60 liv.
Den tredje typen data er et eventyr verdig. Når flommene drar på, frakter de med seg sedimenter på sin nedstrøms ferd. I det flomvannet når en innsjø, får de med ett tid til å synke og etterlater seg med det et avtrykk på innsjøens bunn bevart for ettertiden.
Ved detaljerte analyser av slike sedimenter kan flomhistorier på 10 000 år settes sammen slik at vi får et mer komplett bilde av de virkelig lange trendene. En tvist ved disse innsjødataene er at de kun registrer de største flommene. Det muliggjør en fet, statistisk spleis med moderne og historiske data.
I dette sammensatte databilde går det klart frem at forekomsten av flommer i Glomma varierer betydelig. Perioder på 100 til 500 år er nesten uten store flommer, mens det motsatte er tilfelle for andre perioder. Disse svingningene er ikke tilfeldige, men systematisk koblet til klima.
Stor-Ofsen fra 1789 etterlot seg for øvrig de største flomsporene de siste 10.000 årene.
Mye snø i fjellet kombinert med en kald vår skyver snøsmeltingen inn mot tidlig sommer. Det betyr at det plutselig kan bli riktig varmt, at varmen kan vedvare og at den overlapper med eller etterfølges av nedbør i form av regn. Denne flomoppskriften er typisk for Glomma.
Forskningen
Hvem: K. Engeland, Anna Aano, Ida Steffensen, E. Støren, og Ø. Paasche
Hva: New flood frequency estimates for the largest river in Norway based on the combination of short and long time series
Hvor: Hydrology and Earth Science Systems
Fra 1450 til 1850 var dette vanligere enn i dag, Stor-Ofsen inkludert. Den varme perioden fra 9000 til 5000 år siden hadde betydelig mindre flom enn i dag, og det med et klima som ligner mer på det Østlandet er på vei mot, enn det som utspilte seg de foregående århundrene.
Bukkene bruse ble så fete av livet til seters at ingen har sett dem siden – mon tro om vårflommen tok dem?