Forslaget om et forsterket forsvarssamarbeid i EU var blant de viktigste sakene på dagsordenen da EU-toppene samlet seg til et uformelt toppmøte i Bratislava fredag.
Statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet sier regjeringen nå følger utviklingen nøye.
Spesielt interessante er de forslagene Frankrike og Tyskland har lagt på bordet.
– Det tysk-franske forslaget åpner opp for deltakelse fra europeiske land utenfor EU, og det ser vi svært positivt på, sier Bø.
Vil avvente diskusjonene
Statssekretæren vil nå avvente diskusjonene i EU og sier det er for tidlig å ta stilling til om Norge skal delta i de nye initiativene. Men det er positivt at EU tar grep for å styrke sikkerheten i Europa, mener han.
– Fra norsk side støtter vi et tett samarbeid mellom NATO og EU, og vi er opptatt av at NATO og EU utfyller hverandre, sier Bø.
Et hovedbudskap fra norsk side er at EU og NATO ikke må tråkke i hverandres bed. Økt forsvarsinnsats i EU må utfylle NATO-samarbeidet og ikke gå på bekostning av det.
Det samme poenget ble også understreket av flere EU-topper da de ankom til toppmøtet i Bratislava.
Brexit åpner mulighetsvindu
Det er Storbritannias beslutning om å gå ut av EU som er bakteppet for de nye initiativene. Britene har vært de sterkeste motstanderne av mer forsvarssamarbeid i EU, og nå som Storbritannia er på vei ut, ønsker landene i motsatt leir å se hvor mye de kan få resten med på.
De viktigste forslagene som er lagt på bordet hittil, er opprettelse av et felles hovedkvarter for EUs militæroperasjoner, egne EU-bataljoner og bedre samordning av forsvarsbudsjettene.
Frankrike og Tyskland sendte nylig et brev til EUs utenrikstjeneste der en rekke mer detaljerte forslag ble lagt fram. De nye initiativet fikk også støtte fra EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker onsdag da han holdt sin årlige tale i EU-parlamentet om unionens tilstand.
Sier nei til EU-hær
Men britene er ikke de eneste som har vært skeptiske, og i Bratislava fredag understreket flere at de ikke vil at strikken skal strekkes for langt.
– Vi er mot en EU-hær, sa Sveriges statsminister Stefan Löfven på vei inn til toppmøtet.
Han ga blant annet uttrykk for en viss skepsis til forslaget om et eget hovedkvarter for EUs militæroperasjoner.
– Men vi kan selvfølgelig koordinere både militære og sivile ressurser bedre. Vi må styrke sikkerheten, det er det ingen tvil om, sa han.
Litauens president Dalia Grybauskaité advarte pressen mot å bruke tabloide betegnelser som en «EU-hær» om de nye forslagene.
– Det vi snakker om, er bedre forsvarssamarbeid og bedre bruk av militære ressurser. Ikke en hær, sa hun.
Frankrike vil ha hjelp
Når Storbritannia forsvinner ut, er det Frankrike som vil stå igjen som den største militærmakten i EU. Men franskmennene kan ikke dra lasset alene, understreker president François Hollande.
– Frankrike bærer den største byrden i forsvaret av Europa. Men vi kan ikke stå alene. Vi vil ikke stå alene, sa han i Bratislava.
Ifølge ham må Europa begynne å ta mer ansvar for egen sikkerhet, spesielt hvis USA begynner å trekke seg mer tilbake. (©NTB)
Følg markedet med DN Investor
Hør DN-podcast om septemberskrekken: Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank forklarer hvorfor aksjemarkedet gjør det så dårlig i september.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.