Statsminister Erna Solberg, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og nestleder i Frp, Per Sandberg legger frem regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren fredag.
- Forsvaret i dag er ikke tilpasset utfordringene vi står overfor. Dette er den største satsingen siden den kalde krigen, sier statsminister Erna Solberg under fremleggelsen.
2,5 milliarders etterslep
Solberg mener også tidligere budsjetter har vært urealistiske, og hevder det er et etterslep på 2,5 milliarder kroner i pengebruken på forsvaret.
- Våre sikkerhetsbetingelser er endret kraftig de siste årene. Vi har fått en stadig mer uforutsigelig nabo i øst, sier hun.
Det anbefales en styrking av forsvarsbudsjettet. Forsvarsrammen skal frem mot 2020 løftes til et nivå som ligger om lag 7,2 milliarder kroner over dagens nivå og som over de neste 20 årene skal dekke et merbehov på om lag 165 milliarder kroner.
- Hele forsvaret skal kunne arbeide sømløst sammen med våre allierte. Den nye forsvarsplanen skal styrke vår forsvarsevne, så vi fortsatt kan leve i trygghet.
Frp-nestleder Per Sandberg sier at regjeringen vil bruke «mye mer penger» på forsvaret fremover.
- Vi kan ikke fortsette med et forsvar der båtene ikke seiler og flyene ikke flyr. Det har vært situasjonen for lenge, sier Sandberg.
Tre store utfordringer
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide legger tre prinsipper til grunn i langtidsplanen: Åpenhet, bærekraft og kampkraft.
- Det kunne vært behagelig å fortsette som det var, men da hadde vi ikke hatt et forsvar, sier hun under pressekonferansen.
Hun viser til at Russland har alltid vært en dimensjonerende faktor i norsk forsvarsplanlegging, og at når nærområdene endrer seg, får det konsekvenser.
- Vi har tre store utfordringer. Den ene er reaksjonsevnen, den andre utholdenheten og den tredje er et etterslep på bevilgninger, sier forsvarsministeren.
Dn har tidligere skrevet om at Høyre og Frp på landsmøtene sist vår vedtak om at det er et mål at det norske forsvarsbudsjettet på sikt økes til to prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp), men regjeringen vil ikke tallfeste bruk av to prosent av bnp på forsvar – til tross for at statsminister Erna Solberg har skrevet under på målet om å nå dette i 2024 i Nato-sammenheng. Solberg har siden pekt på bnp-andel som et dårlig egnet mål og at Hellas og Latvia var de første til å nå to prosent på grunn av økonomisk krise og kraftig bnp-fall.
- Vi skal øke tilgjengeligheten og utholdenhet, så tilstedeværelsen. Til sist i perioden skal vi begynne på de strategiske investeringene, sier Søreide om fremtidsplanene.
Kutt i Heimevernet
Regjeringen anbefaler å redusere Heimevernets områdestruktur til 35.000 mannskaper, og innsatsstyrken videreføres med 3000 mannskaper. Sjøheimevernet avvikles innen 2020.
Distriktsstabene i Troms og Finnmark styrkes vil tilføres ekstra personell.
«Dette øker evnen til ledelse av Heimevernets styrker, koordinering mot sivile myndigheter og mottak av allierte i geografisk viktige områder», heter det i en melding fra regjeringen.
Uenig i prioriteringer
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen mener regjeringen prioriterer sjø og luft mer enn han opprinnelig anbefalte i den nye langtidsplanen for Forsvaret.
Dermed tar det «fra et fagmilitært synspunkt» lengre tid enn han ønsker å etablere den operative strukturen til lands han mener trengs. Det fremgår av hans kommentar til regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret.
Les også på DN.no:
Strateg: Dette skjer med kronen ved brexit
Asia i dag: Investeringsbehov på 400.000 mrd.
Unge sloss om butikkjobbene:
65.352 søkere til 1347 jobber
(DN+)
Hotellmillionær Bill Wolsey (64) i Belfast frykter en brexit:
– En brexit er fullstendig galskap
(DN+)
Anbefalt av DNtv:
Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:
Om den store "brexit"-uroen, endelig åpnet et vindu seg i finansmarkedene og er de over 60 verdt en ekstra ferieuke?
Hør DNs siste podcast om Vipps, fremtidens biler og om eiendom som både er dyr og billig:
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.