-Ai ai ai! For en grell farge! Luftinntakene! For en spoiler! What, what, what?!

Å bli uforvarende vitne til at en knall grønn Ford Focus RS kommer i din nærhet, er en utfordrende øvelse. Bilen presterer å overgå selv rallybiler fra Subaru i smakløshet, samtidig som den appellerer til den pubertale bilinteressen ingen av oss egentlig visste vi hadde. Et absurd utseende toppet med en ekstrem motor - hvem i all verden kan tenkes å kjøpe en slik bil? Hva i all verden er egentlig dette konseptet?

Den ser så grenseløst smakløst outrert ut at den enten er veldig tøff eller bare vanvittig harry.

Dette er bilen de som er født i en rundkjøring i Verdal eller på Notodden, drømmer om. Det eneste som hindrer RS-en fra å være super å plukke opp yngre jenter i, er at den bare er en todørs fireseter. Focus RS får til sammenligning fotballbrødrene Riise til å fremstå som brødrene Humboldt og Tommy Steine til et renessansegeni. Focus RS er slik kultureliten i Norge ser for seg at biler vil bli hvis Frp kommer til makten. Å kjøre rundt i denne innenfor en hvilken som helst bomring, med unntak av Namsos, medfører sosiale kostnader som neppe kan betales i hard valuta.

Under DNs testkjøring var det mange unge menn fra Østfold og andre avkroker som gjerne henvendte seg med spørsmål som «er'n sprek eller?» og «skal du på Gatebil i helga?», hvor den siste henvendelsen dreide seg om hvorvidt man skulle delta på et nært forestående stevne i Rakkestad.

Slik er hverdagen i en grønn Focus RS.

De samme grelle fargene fra eksteriøret finner man igjen inne i den svært sportslige cockpiten. Karbon og noen solide sportsseter er det som dominerer kupeen, og kjørestillingen er god for entusiastisk moro. Så fort man starter opp den nydelige motoren og blir vant til den noe direkte clutchen, glemmer man at man sitter i episenteret av et glorete kitschprodukt. Bilen er en brutal kjøremaskin, til tross for sitt store handicap.

 

I utgangspunktet burde enhver fornuftig bilingeniør fastslå umiddelbart at det å kjøre 305 hissige hestekrefter ned på forhjulene omtrent er like strategisk lurt som å være knøttliten, tungt belest, hissig og samtidig kaste papirkuler på Frp-representanter. På Ford Focus RS er dette løst så bra som mulig er, men bilen blir likevel en utfordrende øvelse å kjøre.

Forhjulstrekk er jo bilverdenens pestilens, og spesielt på sporete veier får man det inntrykket at det eneste bilen vil, er å ta livet av deg. Den river og graver i sporene, og her må man holde med begge hender for å unngå terrenget. Focus RS er da også alene i den serieproduserte verden om å ha så mye power på forhjulene.

Motoren er en nytelse. Den er hentet fra Volvo, pusset og viderekultivert av Ford, og gjort til en gledesspreder. Det er en enorm kraft i alle spektre av registeret som igjen toppes med en flott og tøff eksoslyd.

 

Det er en horribel sum man blir avkrevd for å kunne kjøre rundt som en mann komplett uten estetisk sans. Trekvart million kroner skyldes selvfølgelig avgifter og atter avgifter. Økonomisk er dette kanskje det dummeste kjøpet man kan gjøre, med mindre man er følelsesmessig engasjert i nettopp å anskaffe seg en slik bil. For tross alt: Dette er ikke en bil det blir mange av i Norge. Med tanke på at kjøpegruppen her neppe bor i sentrale strøk, burde man blåse liv i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond for å bidra til kjøpsstøtte - eventuelt finne andre distriktssubsidier til Focus RS' fremme.

Alternativet er selvfølgelig å finne en ordentlig bil som har bakhjulsdrift - eller enda bedre - firehjulsdrift. Et diskret og mer mondent alternativ er Audi S3. Litt mindre motor, men med både lavere pris og firehjulsdrift er dette en knallbil. BMW 135 er litt dyrere, men likevel et bedre kjøp. Og skal man først ha en bil som stiller alvorlige spørsmål ved din kulturelle kapital, kan man jo like gjerne gå for rallybiler som Subaru Impreza WRX STi eller Mitsubishi Lancer Evo 10. Kjøreegenskapene er Ford Focus RS fullstendig overlegne, og man får den samme streetkred'en ute ved bensinstasjoner i distriktene.