Fagsjef Øyvind Sandbakk i Olympiatoppen Midt-Norge står sammen med fagfolk fra Olympiatoppen og Skiforbundet bak bøkene «Utviklingstrappa» og «Den norske langrennsboken». Gjennom omfattende undersøkelser har de sett på hvorfor de beste ble best, og ut fra det skrevet veiledende bøker for hvordan man utvikler unge langrennsutøvere.
Må trene mer og hardere
– Fordi utøvere som Johaug, Bjørgen og Northug kommer fra gård, har de fått jevn hverdagsaktivitet ved siden av treningen. Dette har gitt et uvurderlig treningsgrunnlag, sier Sandbakk.
– Det blir for lite av den uorganiserte, utøverstyrte aktiviteten, dermed blir for mye av aktiviteten organisert og konkurransespesifikk i ung alder, sier han.
Han synes spesielt fotballmiljøet har en utfordring når det gjelder å få til nok trening mellom de hyppige kampene.
– Jeg tror retningslinjene med tre–fire treninger per kamp er ganske gode for å skape utvikling, men dette overholdes ikke blant mange lovende fotballspillere. Real Madrids trener uttalte nylig at de restituerer med lett trening i 72 timer etter kamp. Hvis man spiller tre kamper på en uke, blir det mye konkurranseoptimalisering og lite tid til trening som utvikler ferdigheter som hurtighet, ballspesifikk utholdenhet, styrke og teknikk. Jeg tror mange unge spillere stagnerer fordi det blir for mye kamper med klubblag, aldersbestemte landslag, et cetera. Om jeg ikke tar feil, er for lite trening en utfordring også på eliteserienivå. Med for lite trening over tid vil også kvaliteten på treningen, og antallet kvalitetsøkter man tåler, reduseres, sier Sandbakk.
Han mener Fotballforbundet bør studere langrennsmiljøets suksessmodell:
– Hva har Solskjær, Bratseth, Riise og andre som har lykkes internasjonalt, faktisk gjort for å bli så gode? Denne kunnskapen må ut i klubber og kretser slik at både ildsjeler og profesjonelle trenere kan påvirke positivt.
Ble bare bedre
De som lykkes i langrenn, er først og fremst de som responderer best på trening over tid, skriver Sandbakk innledningsvis i «Utviklingstrappa». Med det mener han at det ikke nødvendigvis er de som er best i veldig ung alder, som lykkes, men de som utvikler seg best når treningsmengdene øker.
– De som lykkes, ser ut til å skille seg ut i junioralderen. Vi er derfor forsiktige med å spisse talentene for tidlig. Den norske idrettsmodellen er unik, og gjennom frivillig arbeid i klubber og kretser kan vi også ivareta mange utøvere forholdsvis lenge. Utfordringen er å ha kompetente trenere som kan gi riktig stimuli på de ulike trinnene, forklarer Sandbakk.
Han er likevel tydelig på at det finnes store forskjeller i aldersgruppene:
– Det kan skille så mye som 200 timers treningsmengde i året på hvor mye trening for eksempel 15-åringer tåler. Den som tåler mest, kan nå et internasjonalt nivå som 20-åring, mens en annen kan nå det samme nivået som 25-åring. Men det er ikke farlig å være god ung hvis du er blitt det på en riktig måte. Johaug og Northug var kjempegode som 18- og 19-åringer, men det var et ledd i noe som ble enda bedre.
Krever krav
Med riktig balanse mellom utfordring og nivå skjer det ifølge Sandbakk en positiv utvikling som han mener til en viss grad må tilrettelegges med krav.
– Hvis du spør barn om de vil lære å lese eller å spille Playstation, så svarer de fleste Playstation, men lesing er en ferdighet man vil ha glede av resten av livet. Derfor krever samfunnet at alle skal lære å lese. På samme måte skjønner jeg ikke hvorfor myndighetene i det hele tatt aksepterer at folk ikke er fysisk aktive som unge? Det koster samfunnet kjempemye. Jeg mener man må tilrettelegge og stille krav, sier Øyvind Sandbakk.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.