Frp ser ut til å akseptere noe dyrere diesel og bensin, såframt bilavgiftene samlet sett ikke skjerpes. Prinsippet kan by på problemer i forhandlingene om grønne avgifter på borgerlig side.
– En slik krone for krone-tenkning vil jeg vel først og fremst betrakte som et forhandlingsutspill fra Fremskrittspartiets side, sier KrFs finanspolitiske talsperson Hans Olav Syversen til NTB.
Han viser til formuleringene i budsjettavtalen fra i fjor, der det heter at det grønne skatteskiftet skal innebære «en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter».
– Må bli dyrere
Før helgen var landsstyret i Fremskrittspartiet samlet til møte på partikontoret, der drivstoffavgiftene var blant temaene. Etter møtet slo partileder Siv Jensen fast overfor pressen at Frp også framover skal være «bilistens parti».
– Vi vil fortsette å være opptatt av at skatte- og avgiftsnivået i Norge skal ned og ikke opp. Det viktige for Frp er at bilistene samlet sett kommer godt ut av budsjettene, sa hun.
Andre i partiet påpeker at økte drivstoffavgifter må kompenseres av kutt i andre bilavgifter, som årsavgiften. Spørsmålet blir da hva som er igjen av det grønne skiftet, dersom det «samlet sett» skal koste like mye å eie og bruke diesel- eller bensinbil som i dag?
Regnestykke
Et annet spørsmål er om det overhodet er mulig å tenke seg full utligning i et regnestykke om bilavgifter, slik flere i Frp synes å forutsette.
Ifølge NRK skal Siv Jensen ha åpnet for å øke drivstoffavgiftene med 40 øre, samtidig som årsavgiften senkes med 10 prosent. Årsavgiften er i dag på 3.135 kroner. Et kutt på 10 prosent vil spare bileierne for 314 kroner i året, samtidig som det vil koste 24 kroner mer å fylle 60 liter bensin. Det innebærer at besparelsen ved lavere årsavgift vil være borte etter 13 fulle tanker. Skulle Venstre få viljen sin og dieselavgiften øker med 1 krone, er innsparingen ved 10 prosent lavere årsavgift borte etter fem fulle tankinger.
Men ifølge NAF vil effekten uansett være beskjeden.
– Det er større forskjell på om du kjøper bensin på en fredag eller søndag, enn om Venstre eller Frps forslag får gjennomslag, sier organisasjonens politiske rådgiver Susanne Bondevik til NRK.
Må dobles
Ifølge forskningsrapporter fra Transportøkonomisk institutt og Cicero må drivstoffprisene kraftig opp dersom de alene skal påvirke folk til å la bilen stå.
– En dobling av prisen på diesel og bensin vil føre til 20 prosents reduksjon i forbruket på kort sikt og nærmere 30 prosent på lengre sikt, sa Cicero-forsker Steffen Kallbekken til NTB tidligere i sommer.
Greenpeace-sjef Truls Gulowsen mener det er fullstendig utilstrekkelig å øke prisen på diesel eller bensin med 1 krone.
– Oljeprisen er lav. Anledningen er den rette til å handle. Stortinget bør øke avgiften med 2 kroner til neste år og trappe kraftig opp fram til 2025. Så kan heller folk i distriktene som mangler alternativ til bilen, bli kompensert over skatteseddelen, sier han.
Miljøpartiet De Grønne har foreslått en avgiftsøkning på 5 kroner neste år, noe Venstre-nestleder Terje Breivik avviste som uklokt overfor Dagbladet lørdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.