– Hva skal vi ha til middag?

Spørsmålet er evig, men svaralternativene er i ferd med å endre seg dramatisk. Se for deg følgende meny i 2050:


  • Carpaccio av genmodifisert atlanterhavslaks. Fisken vokser nesten dobbelt så raskt som en vanlig laks, og trenger 10–25 prosent mindre fôr.
  • Dyrevernburger. Laget av laboratoriedyrket kjøtt. Serveres med genmodifiserte poteter, som ikke må sprøytes mot tørråte.
  • Miljøsvin. En genmodifisert gris, som slipper ut mindre metan og fosfor. Serveres med genmodifisert ris med mer betakaroten, som gir kroppen flere a-vitaminer.
  • Soyaiskrem med omega-3. Laget av genmodifiserte soyabønner med stearidonsyre.


Science fiction? Genmodifiserte organismer (GMO), planter og grønnsaker der arveanleggene er endret ved hjelp av DNA-teknologi, har gitt oss nye råvarer. Såkalt «golden rice» med betakaroten, et fargestoff og en antioksidant som finnes i gulrøtter og kan omdannes til a-vitaminer, ble lansert i 2000. Selskapet Aqua Bounty venter bare på en godkjenning av sin genmodifiserte AquAdvantage-laks, mens GMO-soyabønner med omega-3 kan være en realitet om tre år. Kanadiske forskere jobber med «miljøsvinet», mens det i Sverige forskes på GMO-poteter.

Og ved Universitetet i Ås skriver professor Tor Lea på en søknad til Forskningsrådet om midler til å trappe opp forskningen på såkalt «in vitro»-kjøtt – dyrket frem av stamceller fra gris i et laboratorium.

Laboratoriematen – «frankenfood» blant uvenner – knakker på døren til spiskammeret vårt.
 
Professor Tor Lea smiler lurt. Han har akkurat latt seg overtale til å spekulere rundt matens fremtid, og han tror vi da kan lage kjøtt uten å gå omveien om dyr.

– Du kjøper en kapsel med stamceller, fyller på med næringsløsning og dyrker din egen kjøttdeig. Dette er selvsagt rent tankespinn, men mye at det vi faktisk kan gjøre i dag var bare tankespinn for seks–syv år siden, sier professoren ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

Gelatinaktig. I dag vil produksjon av ett kilo kjøtt i teorien koste flere millioner kroner å lage, og ingen har smakt slikt kjøtt ennå. Bortsett fra den australske forsknings- og kunstgruppen SymbioticA, som i 2003 produserte ørsmå mengder «kjøtt» av muskelstamceller fra frosker i forbindelse med en kunstinstallasjon i Paris. «Kjøttet var gelatinaktig, men sausen var god», sa Oron Catts i SymbioticA til magasinet Wired.

Selv om kjøtt utvunnet av celler fra grisers navlestrenger ikke akkurat får tennene til å løpe i vann, tror Lea forbrukerne raskt vil venne seg til ideen hvis smaken er god.

– Vi spiser crabsticks, selv om det ikke er spor av krabbe i det. Vi spiser kokt skinke og tror det er renskårede muskler, når det egentlig er kjøttrester som er limt sammen.
 
Navlestrengkjøttdeig. Lea forsker nå på stamceller fra navlestreng til gris. Millioner av stamceller dyrkes i det Lea kaller «et roterende dyrkingskammer», som igjen er plassert inne i et inkubatorskap – som minner mistenkelig om et kjøleskap, men holder 37 grader – altså kroppstemperatur. Denne teknikken håper Lea kan brukes til å dyrke frem spiselige muskelceller – kjøtt – om 10–15 år.

– Én ting er å dyrke spiselige muskelceller, noe annet er å dyrke celler som kan gi folk assosiasjoner til kjøtt når det kommer til smak, konsistens og tyggemotstand, sier han.

– Vi klarer nok ikke å lage en god biff i laboratoriet på lenge ennå, så i første omgang snakker vi om et produkt som kan inngå i ulike typer kjøttfarse.

Kjøttforskningen har intet med genmodifisering å gjøre, men er beslektet med medisinsk forskning på stamceller, vev og organer. I dag er vitenskapen kommet lenger i arbeidet med å «dyrke» frem nye kroppsdeler til medisinsk bruk, derfor følger matforskere nøye med på det medisinske feltet.

– Vi begynner med 25 millioner stamceller fra grisens navlestreng, og på en måned, der cellene dobler seg hver 24. time, vil vi teoretisk ende opp med celler som tilsvarer rundt tusen grisekropper med rent kjøtt. Så potensialet er enormt, mener Lea.
 
Pillen som erstatter et godt måltid er en klassiker i science fiction. Skal fantasien bli virkelighet, vil pillen trolig fylles med billioner av nanoroboter.

– Vi kan få se piller som erstatter mat i fremtiden, men de vil ikke være bare bestå av kjemikalier og stoffer. Materstatning i pillestørrelse må bli ekstremt komplekse, på grunn av den vanskelige oppgaven de skal oppfylle. Jeg tror den mest levedyktige ideen er nanoroboter, mener Patrick Tucker, redaktør i magasinet The Futurist.

Nanoteknologi handler om roboter i den mikroskopiske størrelsen én nanometer, en milliarddels meter. Ingen slike maskiner er laget ennå, men de kan for eksempel brukes til å identifisere og ødelegge kreftceller i menneskekroppen.

Doktor Robert A. Freitas jr. ved Institute for Molecular Manufacturing i Palo Alto, California, er verdens ledende ekspert på forholdet mellom nanoteknologi og helse. Han ser for seg at nanoroboter kan få stor betydning for kostholdet vårt.

– Nanoroboter kan brukes slik at mennesker ikke lenger trenger å spise mat for å få energien de trenger, forklarer Freitas.

Radioaktiv energi. Robert A. Freitas ser for seg at nanoroboter kan ta seg av den brysomme jobben med å gi oss næring. Vi kan få energien vi bruker til å gå, puste og leve fra radioaktive isotoper. Men siden mennesker ikke kan spise isotoper, blir det nanorobotenes oppgave – i samspill med andre mekanismer – å gjøre den elektriske energien om til brukbar kjemisk energi for menneskekroppen.

– Isotopen gadolinium-148 er ideell for et slikt formål, siden den vil skape brukbar energi med en halveringstid på 75 år. Et menneske med en slik energikilde i kroppen trenger ikke å spise noe for å få energien man trenger i løpet av et helt århundre, forklarer Freitas.

Helt frigjort fra matens tyranni, blir vi derimot ikke.

– Vi vil fortsatt trenge vitaminer og proteiner til andre formål enn energi, som å gjenoppbygge muskelmasse, erstatte jernatomer i blodcellene og så videre. Så litt mat må vi nok spise.

Slankeroboter. De fleste av oss har neppe noe brennende, rasjonelt ønske om å slutte å spise. Men Freitas’ nanoroboter kan også benyttes slik at du kan spise absolutt hva du vil.

– Etter måltidet kan du ta en pille fylt med en trillion nanoroboter jeg kaller «nutriboter». Disse «matredaktørene» er forhåndsprogrammert til å absorbere, utskille og omdanne fett, kolesterol, etanol og andre molekyler i maten, og selektivt «redigere» innholdet i magen din før det absorberes av kroppen.

Dermed slipper du å bekymre deg for helsemessige konsekvenser av maten du propper i deg, samtidig som du også kan spise dyr og planter som er giftige eller uspiselige. Og skulle du ha slurvet med «nutribotene», har Freitas slankeroboter, «lipovorer», som suger fettceller ut av kroppen din.

– De skaper også varme, som omskapes til energi og reduserer behovet for mat.

Kostholdsplaster. Du er på flyplassen, og får den kjente følelsen: for lavt blodsukker. Da er det bare å klistre et plaster fast til kroppen. «Kostholdsplasteret» har lånt teknologi fra røykeplasteret og kosttilskudd, og er tilgjengelige i forskjellige kaloridoser og med ulikt vitamininnhold. Slik ser Lisa Bodell, administrerende direktør i konsulentselskapet Futurethink, for seg fremtiden.

– Plasteret fordeler «måltidet» sakte i kroppen din, slik at kroppen kan «fordøye» det, samtidig som du føler deg mett så lenge som mulig, forklarer Bodell.

Travelheten seirer. Kostholdsplasteret er fortsatt bare science fiction, men Bodell er skråsikker på at det rituelle måltidet med familie og venner vil være utrydningstruet i fremtiden. Vi får sjeldnere tid til å lage mat selv. Ferdigmaten tar over. «Slow food» og tradisjonell matlaging blir en luksus vi bare unner oss på fridager og fester.

– Folk mangler ikke bare tid til å handle og lage mat, de har heller ikke tid til å tenke lenger. I fremtiden vil «heating and eating» bety det samme som å tilberede et måltid i dag. Jeg ser for meg hele supermarkeder som bare selger ferdigretter, mener Bodell.
 
Har du drukket brus, eller spist brød, frokostblanding eller frossenpizza i USA? Da er sjansen stor for at du har fått i deg genmodifisert maissirup, soyaolje eller bomullsfrøolje. Selv om bevisste forbrukere heller mot økologisk mat, vil hverdagskosten på verdensbasis bare bli mer dominert av genmodifiserte råvarer.

– Mat uten genmodifiserte ingredienser vil bli et privilegium for rike mennesker som aktivt siler og kontrollerer kostholdet sitt, mener Tamar Kasriel i konsulentselskapet Futureal.

Jordbruksareal med GMO-planter har økt med 10–12 prosent årlig de tre siste årene, i hovedsak mais, soya, bomull og raps i USA, Argentina, Brasil, Canada og Kina. Frukt og grønnsaker genmodifiseres for å gi avlinger som vokser raskere, større, tåler større temperatursvingninger, og er motstandsdyktige overfor insekter, tørke, flom og sykdommer.

I Norge er det ikke tillatt å dyrke GMO-planter, i likhet med en rekke andre europeiske land. Markedsdominansen til selskap som Monsanto, Dupont, Syngenta og Bayer, som i dag selger over 90 prosent av verdens GMO-frø, er ett av hovedargumentene mot det genmodifiserte landbruket.

Soyamangel. – I løpet av de siste seks månedene er det blitt stadig dyrere å få tak i soyabønner som ikke er genmodifiserte. I USA er 91 prosent av jordbruksarealet for soyabønner plantet med GMO-frø, tallene i Argentina og Brasil er 99 og 65 prosent, forteller David Green i Greenhouse Communications, som representerer American Soybean Association (ASA) i Europa.

ASA har flere GMO-nyvinninger planlagt i årene som kommer. Det knyttes for eksempel store forventninger til soya med omega-3-fettsyrer, som kan være på markedet om tre år. Da kan soya brukes som fiskefôr.

– Billigere dyrefôr er ofte første sprekk i importrestriksjonene mot GMO-mat. Neste sprekk vil vise seg når GMO-maten blir gunstigere for forbrukerne, tror Green.

Professor Hilde-Gunn Opsal Sorteberg studerer den vesle avlingen med hvete i Plantelaboratoriet på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Plantene er genmodifiserte, og må ikke sprøytes mot sopp.

– Vi glemmer at all mat er proppfull av gener fra naturens siden, og «gen» er blitt et stygt ord, som assosieres med genetikk, rasediskriminering og Frankenstein, mener Sorteberg, som er professor i molekylærgenetikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

– Ingen annen teknologi er blitt adoptert så raskt av landbruket før, men i Norge er alt fra ministre til kokkelandslag prinsipielle motstandere. Når så mange er enige om noe, er det for meg bare et tegn på at man vet lite eller er ubevisste, mener Sorteberg.
 
Bred motstand. Landbruks- og matdepartementet sier i dag nei til dyrking av alle genmodifiserte planter i Norge. Blå nelliker og tobakk er det eneste som importeres.

– Store deler av befolkningen gir uttrykk for at de ikke ønsker genmodifiserte produkter. For oss er det viktig at forbrukerne og bøndene også i fremtiden kan velge GMO-fritt, forklarer landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Hvis en spredning av modifiserte organismer eller gener skulle føre til uheldige konsekvenser, er det så godt som umulig å hente dem inn igjen. Det er derfor viktig å være føre var og ikke ta unødige sjanser ved utsetting av GMO, mener Brekk.

– Dersom det skulle bli aktuelt å dyrke GMO i Norge, er det viktig at konvensjonelt landbruk og økologisk landbruk kan fortsette. Vi jobber derfor med å utvikle dyrkings- og sameksistensregelverk, samtidig som vi ønsker at det skal være nulltoleranse for innblanding av GMO i såvarer, sier landbruksministeren.

Den amerikanske mateksperten Michael Pollan er ikke imponert over GMO-forskningen.

– Selv om teknologien er lovende, har den ikke klart å oppfylle forventningene. Jeg venter fortsatt på den andre generasjonen av mer sofistikerte planter som vil gi menneskeheten noe av varig verdi. Vi snakker for mye om genmanipulert mat,og jeg mener bevisbyrden nå ligger hos forskerne.
 
Den amerikanske laksen AquAdvantage leder det genmodifiserte kappløpet mot middagsbordet. Den genmodifiserte atlanterhavslaksen bruker 18 måneder på å nå markedsvekten, mot sine laksesøskens 30 måneder.

– Vi har studert laksen i nesten 20 år, over ni laksegenerasjoner. Vi har gjennomført omfattende vitenskapelige undersøkelser om fiskens egenskaper, helse og yteevne, samt sikkerheten i forhold til forbruk og miljøet, forklarer Ronald L. Stotish, administrerende direktør i Aqua Bounty Technologies.

Nå har selskapet presentert sine studier for United States Food and Drug Administration. Blir søknaden godtatt, kan AquAdvantage bli det første genmodifiserte dyret som godkjennes for kommersiell bruk. Aqua Bounty vil selge egg til oppdrettere, og er klar til å følge opp med genmodifisert ørret og sanktpetersfisk.

Skreddersydde dyr. I USA er genmodifiserte grønnsaker hverdagskost, og nå dreier debatten seg mot genmodifiserte dyr. Dyr som vokser raskere, «miljøsvin» som slipper ut mindre metan og fosfater i avføringen, dyr som er immune mot sykdommer, og attpåtil har omega 3-verdier på høyde med fisk. I India har forskere ved Centre for Cellular and Molecular Biology utviklet en konkurrent til AquAdvantage-laksen: en genmodifisert rohu, en karpefisk som er en svært viktig del av det indiske kostholdet.

Stotish forklarer at tekstur, smak, oppførsel, biologi og fysiologi hos gen-laksen er helt lik konvensjonell oppdrettslaks. Den største forskjellen er at AquAdvantage vokser raskere i sitt første leveår. Selskapet skal utelukkende selge egg som gir sterile hunnfisk.

Først fisk. Mye må skje for at forbrukerne skal bli overbevist. Motstanderne peker på farene for økt helsefare, moralske kvaler med å manipulere dyr og hva som skjer hvis gendyrene slipper ut i naturen og formerer seg. Lisa Bodell i konsulentselskapet Futurethink tror økonomi, effektivitet og matmangel vil tvinge GMO-dyrene inn på middagsbordet på sikt. Først godtar vi «frankenfisken».

– GMO-fisk kommer først. Husdyr som kyr, sauer og griser skaper større følelsesmessige reaksjoner, folk vil ha etiske motforestillinger og politiske hensyn vil også forsinke prosessen. Men jeg tror vi vil spise GMO-kjøtt innen et tiår.

Hold deg oppdatert på D2:
Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.