BI-forskerne Torger Reve og Amir Sasson har de siste årene forsøkt å finne ut hvordan norsk næringsliv, med verdens høyeste kostnadsnivå, skal klare å bli attraktivt for talenter, kunnskap, investeringer og innovasjon og samtidig klare å konkurrere på den globale arenaen.

- Jeg føler at jeg oppe til eksamen i muntlig og at det er 800 sensorer, sier Reve.

Med Kronprins Haakon, Kronprinsesse Mette-Marit, nærings- og handlesminister Trond Giske, samt store deler av Norges næringslivselite tilstede i salen, legger Reve for første gang frem funnene i det omfattende forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge" på BIs konferanse "Fremtidens næringsliv" torsdag.

Reve og Sasson har identifisert de de mener er næringene som Norge bør satse på i fremtiden.

Les: Reve har funnet Norges vinnernæringer

Traff blink
Gruppen består av offshore-, maritim- og sjømatnæringen.

- Det er én som har funnet alle de tre næringene, uten å gå på BI, sier Reve mens et bilde av skipsreder og investor John Fredriksen dukker opp på skjermen bak ham.

  Fredriksen er representert med flere selskaper innen offshorenæringen. Det kanskje fremste eksempelet er riggselskapet Seadrill SDRL , som på få år er blitt et av verdens største.

Innen den maritime næringen eier Fredriksen også flere selskaper. Han kontrollerer blant annet verdens største tankrederi Frontline FRO, tørrbulkrederiet Golden Ocean GOGL og gassrederiet Golar GOL.

Innen sjømat har han kontrollen over verdens største lakseoppdretter Marine Harvest MHG.

Fredriksen sitter med andre ord med store eiendeler innen alle de tre næringene Reve mener Norge bør satse på i fremtiden.

- Kremmerne skjønner det intuitivt, konstaterer Reve.

Drivkrefter
Det gjør ikke nødvendigvis resten av næringslivet og politikere som forsøker å legge til rette for norsk næringsliv, mener BI-profesoren.

I foredraget oppfordret Reve politikerne til å slutte med å spre næringspolitiske initativ rundt om i hele landet.

- Vi må skjønne at det er noen steder som er drivkrefter. Men det er nesten blitt slik at hvis det er mye et sted, så skal man heller gjøre det et annet sted, sier Reve til DN.no.

- Hvorfor er det blitt slik?

- Det er en kombinasjon av at man blander flere kort. Man blander næringspolitikk og distriktspolitikk og næringspolitikk og sosialpolitikk. Det er utjevning der man sier at "de har så lite så vi må satse der".

- Jeg er bedriftsøkonom. Mens jeg sier at "hvis en bedrift er god til noe så må de bli bedre der de er gode", så sier samfunnet at "vi må bli bedre der vi er dårlige". Da må det bli lite verdiskapning.

Kunnskap og små stimulanser
- Men regulerer ikke dette seg selv?

- Nei, det er litt av poenget. Dette går ikke av seg selv, og det er der næringspolitikken kommer inn. Ikke i form av subsidier, der er vi dønn uenige, men i form av kunnskapsutvikling og gi små stimulanser slik at bedriftene kommer i gang.

Les også: Giske åpner for å investere oljepengene i Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.