Han jakter, fisker og plukker multebær. Skulle varaordføreren i Tana kommune, Hartvik Hansen (Arja), kjøpt røye, laks, rype og bær tilsvarende eget årlig forbruk, hadde det kostet ham rundt 50.000 kroner, ifølge hans eget regnestykke.
– Dette er forbruket til en husholdning på to, og jeg tror ikke vi spiser så mye mer røye og laks enn andre finnmarkinger, sier Hansen til DN.
– For en familie på fem er det snakk om mellom 100.000 og 150.000 kroner i året.
Mannens poeng er at Finnmarksviddas utmarksressurser har en kiloverdi det går an å gjøre næring av. Hansen, som også sitter i styret til grunneier Finnmarkseiendommen (Fefo), mener jakt og fiske på vidda bør dreies mer mot næring og mindre mot sport.
En skutt rype er en mindre attraktiv råvare for restaurant- og hotellbransjen enn en snarefanget rype. Ganske enkelt fordi man unngår kuler i kjøttet, og ryper fanget i snare er også større fordi denne fangstformen bedrives vinterstid da kyllingene er vokst betraktelig.
Ifølge Hansen er etterspørselen etter snarefanget rype økende fra blant annet restauranter og hoteller i Sverige og Finland.
I Dagens Næringslivs lørdagsmagasin sist helg kunne man lese om den norsk-finske fiskekonflikten på Finnmarksvidda. Lokalbefolkningen mener vidda nærmest er overtatt av utlendinger, og man er redde for overfiske og parasitter i vassdragene. Hansen, som også ønsker mer kontroll over innlandsfisket i nord, liker ikke utviklingen der fangst er blitt en yndet fritidsaktivitet mange gjør for moro skyld.
Videreføre tradisjoner
– Jeg ønsker ikke å stoppe turismen hit, men skape muligheter for lokalbefolkningen til å videreføre gamle tradisjoner som garnfiske etter røye og snarefangst. Kortreist mat er blitt populært i Norge, og vi vet at det er et marked for slike råvarer. Så hvorfor skal man ikke da kunne sette av en større andel fugl og fisk til næringsrettet fangst i stedet for moderne fangst som minner mer om sport? spør Hansen.
I Vestre Tana er et nytt foredlingsmottak som satser på småskalamat allerede i drift. Tana Fisk og Sjøfarmer skal blant annet satse på røye fra vidda. Tana kommune og Innovasjon Norge har bidratt med støtte. Blir det en suksess håper varaordføreren det gir motivasjon for flere til å starte lignende bedrifter.
– Jeg håper dette kan trigge flere slik at vår lange fangsttradisjon bæres videre, sier Hansen.
Turisme viktig
Norges Jeger- og Fiskerforbund mener Hansen overser det viktigste næringsgrunnlaget rypa, røya og laksen kan gi.
– Man må kunne høste av naturen med mer enn ett øye. Finnmark er så rikt at området har plass til både lokal næringsvirksomhet og jakt- og fisketurisme. Og det er mer verdi i turisme og ringvirkningene, enn kjøttverdien til en rype eller røye, sier informasjonssjef Espen Farstad.
– Og skal man innføre begrensninger må man argumentere med ressursknapphet, legger han til og understreker at det i hele Finnmark knapt bor flere mennesker enn det gjør i Asker kommune i Akershus.
Men Farstad er enig i at moderne fangst til tider kan få et for sportslig preg over seg, en utvikling han ser på med bekymring.
– Vi er opptatt av at man skal bruke naturen i en høstingstradisjon, man har alltid jaktet og fisket fordi man skal skaffe mat.
Ifjor plukket han selv villbringebær langs en vei i Asker, en bil stoppet og en mann snakket til ham på engelsk.
– Han trodde jeg var polsk og lurte på om jeg kunne male huset hans. Jeg skjønte jo ingenting, men det kom frem at vedkommende synes det var unormalt for en nordmann å plukke bær på denne måten, å høste slik av naturen.
Tidligere denne våren skulle Farstad fiske sjøørret. En annen fisker som sto like bortenfor ham dro opp en ørret men slapp fisken ut igjen.
– Jeg fleipet litt og spurte hvorfor han ikke tok den med seg hjem til middag.
Svaret provoserte.
– Han spiste ikke sjøørret, ville heller ta vare på bestanden. Men han spiste oppdrettslaks.
Provosert
– Når noen reduserer høsting til noe «kun polakker eller litauere gjør», blir jeg skremt. Man bør ha et annet motiv enn bare å drive lek, sier Farstad som ikke dermed sagt er motstander av fang og slipp.
Men han merker en tendens til at flere kun driver med dette for lekens skyld. Helt siden isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden, og elvene ble fylt med villaks, vannene med røye og vidda med rein, så har vi vært et folk av fangstmenn.
I dag finnes det fiskere som ikke spiser fisk.
– Og da har vi tråkket over en grense som vi ikke burde her i Norge, sier Farstad.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.