Utbygger Arne Pålgardhaugen i Geilo Fjellandsby står med snø til knærne i bjørkeskogen. Noen steinkast unna i luftlinje sitter ivrige alpinister i stolheisen og prøver å holde varmen i minus 20 grader. Om et par år kan de ta en gondolbane fra bunnen av dalen til fjellandsbyen på Kikut.
Nye hytteområder og skiheiser har stått på vent i flere år fordi partene har diskutert hvor mange enheter som skal ha utleieplikt, såkalte «varme senger», som skal gi flere gjestedøgn når eieren ikke bruker leilighetene selv. Utleieplikt betyr at utleie ikke er frivillig for eier. Kommunene krever utleie, som en del av vilkårene for å godkjenne utbygging av nye fritidseiendommer. I utgangspunktet skulle 70 prosent av nye hytter og leiligheter ha utleieplikt. Hol kommune har bestemt at det blir null.
Kommunen er første fjellkommune i landet som fjerner utleieplikten.
– I stedet skal et stort område reserveres for fritidsboliger tilrettelagt for utleie, sier Pålgardhaugen, og understreker at det blir opp til eieren selv.
– Det er fantastisk. Nå kan vi tenke mer helhetlig og det gir oss langt større muligheter, sier han.
Finansierer gondolen
Pålgardhaugen og Bergen-investor Berent Friele står bak Geilo Holding as, den største utbyggeren av fritidsboliger i kommunen. På vel ti år har de bygget 450 hytter og leiligheter. Det er planer for inntil 1000 nye enheter på Vestlia og Kikut.
Gondolen til 100 millioner kroner skal binde stedene sammen. Den kan stå ferdig til julen om to år hvis forberedelsene snart blir avsluttet (se egen sak).
Med utleieplikt hadde utbyggingen vært vanskelig å finansiere.
– På Kikut har vi store områder hvor det uansett ikke ville vært en klausul, og det ville nok ha blitt bygget uansett. Ved bunnstasjonen på Vestlia har vi planer for 500 enheter. Det er ikke sikkert det hadde blitt bygget hvis det var krav om utleie. Da blir det vanskeligere å selge dem, sier Pålgardhaugen.
– En kan tenke seg at rundt 100.000 kroner fra hver enhet går til å finansiere gondolen og andre investeringer. Da er den fullfinansiert, sier han.
Trenger minst ti år
Utbyggere i fjellet har fått lide for at det bygges flere nye hytter og leiligheter enn markedet klarer å ta unna. Derfor vil Pålgardhaugen ta seg god tid.
– Det kan hende at vi utvikler resten av området over ti til femten år, kanskje enda lenger. Vi vil bygge flere leiligheter i en lavere prisklasse, ned mot tre millioner kroner. Det er markedet som avgjør hvor raskt det går, sier han.
Geilo Holding har brukt inntekter til å finansiere utbygging av stadig nye hyttefelt. Kostnadene for en ny gondol og infrastruktur kan gjøre det nødvendig med ny egenkapital før inntektene fra nye salg er på konto.
– Etterhvert ønsker vi partnere på eiersiden som kan stille med egenkapital, og bidra med kunnskap om eiendomsutvikling. På den måten kan vi utfylle hverandre, sier Pålgardhaugen.
Geilo har fortsatt tre ulike selskaper som driver skiheiser og har ikke hatt samme vekst i skiturisme som nabokommunen Hemsedal, Hafjell ved Lillehammer og Trysil.
– Målet må være at vi skal gjenreise Geilo som den mest komplette skidestinasjonen i landet. Vi har de beste forutsetningene, sier han.
En fallhøyde på under 300 meter i alpinløypene kan han ikke gjøre noe med.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.